Viser arkivet for stikkord biologisk

Gi naturen en julegave!

2010 var det året Norge og resten av verden skulle redde naturen. Norge forpliktet seg internasjonalt til å stoppe tapet av naturmangfold innen året er omme. Det er vel og bra med målsetninger. Men har norske politikere satt i gang tiltakene som kan stoppe tapet av naturmangfold? Har de vernet nok av skogene våre, der de fleste truede artene lever? Har de fjernet fremmede arter som f.eks kongekrabba som ødelegger norsk natur? Har de sagt nei til næringsvirksomhet som hyttebygging og fjorddeponier som ødelegger naturen?

I dag har politikerene én måned igjen. Snaue 30 dager som jeg håper politikere over hele landet bruker til mer enn adventskos og julestri. For det er forholdsvis mye som må gjøres, før de når målet.

Norge er et land som er velsignet med mye natur. Skogområdene våre er store, og naturen er variert. Siden vi har så mye av den, kan det være vanskelig å tenke seg at den kan være truet. Men det er den.

På den norske rødlista som ble lagt frem den 9. november i år, er 4599 arter oppført. Av disse er 2398 arter direkte truet, mens 1284 arter er nær truet. De resterende artene som står på lista, nemlig 792 er under kategorien ”datamangel”, vi vet rett og slett for lite om dem til å kunne si om hvor trua de er.

For at disse artene, som f.eks oteren, ålen, snutetøffelmosen og sjokoladekjuka skal overleve i norsk natur, må det iverksettes tiltak. Vi må ta vare på den naturen vi har lite igjen av, og vi må ta vare på de naturtypene som er viktige for truede arters fremtidige eksistens.

Men hvorfor er det så viktig å ta vare på disse artene? Hvorfor er det så viktig at vi ikke ødelegger mangfoldet i naturen?

Svaret er ganske enkelt. Bare tenk på hva vi faktisk trenger for å overleve? Uten frisk luft, rent vann, trygg mat, medisiner og materialer hadde vi ikke hatt så mye å leve av her på jorda. Og alle disse godene er vi avhengige av en rik og mangfoldig natur for å ha i fremtiden også.

Til jul i år ønsker jeg meg mest av alt at norske politikere, i regjeringen, på stortinget og i enhver kommune i dette landet, ser verdiene i naturen rundt oss, og forstår at vi ikke kan ødelegge mer av den, for det tåler verken den eller vi.

Internasjonalt engasjement!

Tidligere denne uka var jeg på et lite sted ved byen Olen i Belgia sammen med tre andre medlemmer fra Natur og Ungdom og 120 andre miljøengasjerte ungdommer fra hele Europa. Arrangementet var YouPEC 2010, en konferanse for miljøengasjert europeisk ungdom, og i år var tema for konferansen biologisk mangfold.

På konferansen fikk vi lært masse om problemet med at biologisk mangfold forsvinner, bare ikke i Norge, men i hele Europa og hele verden. Og ikke minst, lærte vi og diskuterte en hel den om hvordan det har gått med målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen dette året – naturmangfoldåret 2010 – et mål som jo ikke har blitt oppnådd.

Tapet av naturmangfold forsvinner i dag raskere enn det som tidligere har vært normalt, og ikke siden dinosaurenes tid har arter forsvunnet så raskt som de gjør i dag. Så hva blir da veien videre fram mot 2020? Skal målet være å stoppe tapet i løpet av de neste ti årene? Det er dette som blir spennende å se, hva blir det nye målet som både Norge og resten av det internasjonale samfunnet setter seg innen året er omme – og ikke minst, hvilke tiltak skal iverksettes og hvordan skal de oppnå å stoppe utviklingen?

På YouPEC 2010 var vi alle deltakerne fra 35 forskjellige europesike land enige om at noe må gjøres for å stoppe , og det haster. Resultatet ble en uttalelse som vi overrakte til EU-kommissæren for miljø, Janez Potočnik. Et sammendrag av uttalelsen kan du lese her.

Ellers, må jeg si at det føles fantastisk å ha vært på YouPEC sammen med 120 ungdommer fra 35 forskjellige land som jobber for akkurat det samme som oss i Natur og Ungdom; å ta vare på naturen og stoppe tapet av naturmangfold!

Naturmangfold vs vindmøller

vindmøller og naturmangfold hånd i hånd?

I dag er det vindkraftens dag, og Natur og Ungdom feirer. Men går det an å være for vindkraft og allikevel ta vare på naturmangfoldet? Ja!

les mer om hvordan her…

Ta vare på kulturlandskapet!

Erling Sande

Nær ein tredjedel av alle raudlisteartane har heimen sin i kulturlandskapet vårt. Kulturlandskapet er forma gjennom at mange generasjonar, og det ligg mykje svette og hardt arbeid bak delar av den fantastiske variasjonen vi har i landskapstypar i landet vårt. Kulturlandskapet har ikkje vorte til gjennom passivt vern, men gjennom bærekraftig bruk. Og dette arbeidet har altså ikkje berre sikra mat og overleving – men har lagt til rette for eit fantastisk mangfald av artar i norsk flora og fauna.

No er landskapet trua og dermed dei som lever av og i det. Talet på mål jord og beite som gror att kvart år er skræmande høgt i delar av landet vårt. Kvifor er det ikkje fleire som ropar varsku? Artane som lever i kulturlandskapet er ikkje store lubne rovpelsdyr eller sympatiske kvalar som er lett å gå i demonstrasjonstog for. Dei er små og stilleteiande artar som ikkje gjer så mykje ut av seg, men er dei mindre verdt av den grunn?

No må denne artsdiskrimineringa stoppe opp. Eg heiser herved fana for alle dei små og stille artane i kulturlandskapet landet over som er lei av at alle berre er opptatt av store og lodne rovdyr. Alle som er opptekne av det biologiske mangfaldet bør også gå på barrikadane for kulturlandskapet. Kulturlandskap handlar ikkje berre om matproduksjon, open og reiselivsvenleg natur og butrivsel – sjølv om alt dette er viktig. Kulturlandskapet handlar i høgste grad om biologisk mangfald og framtida for dei som har heimane sine rundt tuene i beitet, nede ved grastustane på enga og i den opne skråninga ned mot elva.

Erling Sande
Leiar i energi- og miljøkomiteen
Stortingsrepresentant for Senterpartiet

Fugløya må vernes - umiddelbart!

I Kristiansund kommune finner vi den verdifulle Fugløya – et av de viktigste områdene for hekkende sjøfugl på Nordmøre. Dette området er for tiden truet av inngrep. Blant annet ønsker Vestbase å bruke øya til å utvide oljebasen.

Jeg mener vi i Norge må ta vår del av ansvaret for at vi skal bevare en rik og mangfoldig natur. I dag er det faktisk slik at utryddelsen av arter skjer mellom 1000 og 10.000 ganger raskere enn normalt, og natur over hele landet er truet av menneskelige inngrep. Dette må det bli en slutt på, vi mennesker er avhengige av en velfungerende natur – også i framtiden. Nå er det tid for å verne Fugløya.

Fugløya i Kristiansund har blitt foreslått vernet av Direktoratet for Naturforvaltning gjennom verneplanen for sjøfugl som nå ligger til behandling hos Miljøverndepartementet. Jeg håper virkelig Miljøverndepartementet ser alvoret i denne saken, og sørger for at verneplanen for sjøfugl behandles snarest slik at Fugløya blir sikret beskyttelse. Dette må skje før Vestbase eventuelt får tillatelse til å gjøre om øya og sjøen rundt til en steinfylling for næringslivet.

Tidligere har blant annet ordføreren i Kristiansund kommune, Per Kristian Øyen, gått ut i media for en utvidelse av Vestbase. Han hevder at den verdifulle Fugløya bør vike til fordel for fortsatt vekst i oljeindustrien. Jeg mener dette er et useriøst forslag fra ordfører Øyen. Han bør tenke på de verdiene naturen vår inneholder, og menneskenes avhengighet av en velfungerende, rik og mangfoldig natur.

Dersom det er slik at dette virkelig er ordførerens tanker om framtiden, bør noen sørge for at Øyen får en opplæring i miljøspørsmål. Naturen vår er i ferd med å forsvinne samtidig som Norges produksjon av fossil olje og gass truer livsgrunnlaget til millioner av mennesker verden over. Hva tenker han med når han kommer med utspill som dette?

Nei, ordfører og miljøvernminister, nå er det på tide å se realiteten i øynene. Vi kan ikke fortsette som før. Den verdifulle Fugløya må vernes, og norsk olje- og gassproduksjon må trappes ned umiddelbart. Jeg nekter å gå med på at verdifull natur forsvinner til fordel for forurensende oljeindustri!

Redd Resten; Tjørnanakkane.

Tjørnanakkane er ein verneverdig olivinfuruskog som ligg i Bjørkedalen i Volda. Olivinfuruskog er ein svært verdifull og sjelden skogtype, som ikkje eksisterar nokon andre stader i verda enn på Sunnmøre. Skogen er leveområdet til mange viktige raudlisteartar, og vi kan på ingen måte risikere at verdiar som dette går tapt.

Men Tjørnanakkane er i fare. Trugslar som hogst, dagbrudd og treslagskifte gjer at ein risikerar store øydeleggjingar på skogen. Øydeleggjingar som korkje naturen eller vi mennesker har råd til.

For naturen er livsgrunnlaget vårt, og vi treng den for å overleve. Og i dag forsvinn livsgrunnlaget vårt i eit uhyggeleg raskt tempo. 1000 til 10000 gongar raskare enn kva som er naturleg. Eg tykkjer det er ein forferdeleg skremande tanke at heile livsgrunnlaget vårt kan forsviinne. … Men sånn er det. Livsgrunnlaget vårt er i ferd med å forsvinne, og det må vi forhindre.

For det er heldigvis mogeleg å stoppe denne masseøydeleggjinga av naturområder. Ved å ta vare på naturen og verne rike og verdifulle områder kan vi kome opp på eit bærekraftig nivå igjen. Minst 4,6% av all norsk, produktiv skog må vernast, og sidan Tjørnanakkane er blandt dei 15 mest verneverdige skogane i landet, er dette ein naturleg stad å byrje verninga.

Naturen er rik, verdifull og uerstatteleg og derfor krever Natur og Ungdom varig vern av Tjørnanakkane!

bjørkedalen