Viser arkivet for stikkord biomangfold

Hjelp politikerne med å stoppe galskapen!

Foto: Smøla, Bjørn Sigurdsøn/Scanpix

De aller fleste land i verden trenger å bygge ut betydelig fornybar energi, i Norge er vi så heldige at vi har den allerede! *Når den tid evt. kommer, at vi vil få behov for mer ren energi, bør ikke løsningen være å pepre kysten med vindindustri og legge de siste frie elver og bekker i rør, dette er etter min mening *kriminelt og ivaretar ikke hensynet hverken til vår naturarv, den levende kystkulturen, biologisk mangfold, eller våre etterkommere. Vi har både mulighet og plikt til å gi våre barnebarn en natur i mest mulig balanse uten å føle at de bor i et sammenhengende industriområde. Vår natur har større verdi, særlig i verdensperspektiv, enn den stakkarslige mengden strøm som produseres av vindindustrien. *Kraftbransjen er også de som reduserer INON-områder mest.
*
Argumentet om å bidra globalt til ren fornybar energi er i beste fall en misforståelse; selv all Norges rene kraftproduksjon utgjør kun ca. 3‰ av behovet på kontinentet. Samfunnsøkonomien i vindindustrien er som kjent også svært negativ, selv uten at tap knyttet til selve naturinngrepet (turisme, biomangfold, helse, bolyst osv) inkluderes. Utbygging av bekker, som før ikke lønte seg, blir nå “lønnsomme” pga tilskuddet på 25 øre som “grønne” sertifikater gir. Og alt dette faenskapet skal betales av deg og meg; vi betaler for å få ødelagt vår natur, som markedsføres over hele verden som ren og urørt. Det “positive” er at noen grunneiere, konsulenter, og kommunepolitikere fristes til å tjene seg noen kroner, og staten får pyntet litt på oljeimaget sitt.

Når vi så trenger strøm til trailerne, fergene, godsbåtene, fiskeflåten og kraftkrevende industri så har vi både kompetanse og økonomi til å løse dette. Framtidens ekstra energi bør for Norges del være enøk, solvarme, solpaneler, varmepumper, jordvarme, dyp geotermisk varme, bølge-/strømkraft, og noe økt vanntilsig (~15% i 2050). I tillegg kommer stadig teknologiske forbedringer og smarte energisparetiltak. Kan heller ikke se at vi kan la være å få jernbane også i nord, i tillegg til at mye mer gods må på båt.

Energisparepotensialet i industrien og offentlig infrastruktur er beregnet av flere til å være over 30%. Mekanisme for å regulere kraftpris som initierer til sparing kan f.eks være en to-prisordning, men da må vi ut av EØS (noe vi bør uansett), og støtte til omlegging. At Enova kaster penger etter kraftspekulantene synes jeg er et uakseptabelt misbruk av felles midler, Tromskraft fikk f.eks 370 millioner for å ødelegge Fakken på Vannøya, og nå planlegger de utvidelser mellom holmer og skjær, det er hjerteskjærende misbruk. I tillegg, når denne galskapen får lov å utfolde seg, finnes ikke en helhetlig plan for utbygginger, anarkiet råder.

Av alle land i verden er vel Norge i best posisjon til å la være å ødelegge mer natur, vi burde også ha en konkret plan for nedtrapping av olje og gassutvinningen.

Du kan gjøre en forskjell; gjør det!

Artene flykter!

Verden blir varmere, og vi har forlengst begynt å se de dramatiske konsekvenser av klimaendringene. Blandt annet har arter begynt å flytter seg nordover i et høyt tempo. En ny studie viser at Norge rammes spesielt hardt av utviklingen, og konsekvensene for det norske naturmangfoldet kan være dramatiske.

Les mer…

SV lover kamp for Førdefjorden!

Parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti (SV) Bård Vegard Solhjell var i forrige uke på besøk i den lille bygda Vevring, der selskapet Nordic Mining vil utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet. Han lovet kamp mot planene om gruvedrift og fjorddeponi.
Les mer…

Vi kjemper til siste slutt

Markeringen utenfor kommunestyremøtet der planen om fjorddeponi ble vedtatt Foto: Vidar Gudvangen, Nrk

Selv om kommunestyrene i Naustdal og Askvoll kommune ikke ser ut til å ta trusselen mot naturmangfoldet på alvor, er ikke kampen mot fjorddeponi i Førdefjorden tapt.

Les mer…

Kortsiktighetens Tyrrani

Det er litt uvirkelig å tenke på den samfunnsøkonomiske verdien av bevart natur. Man er jo enig i at den har en verdi, som et vakkert sted for turgåing. Utover det derimot, er den bevarte naturs verdi mindre åpenbar. Derfor blir det lett å si at naturen må vike for midlertidige arbeidsplasser, eller kortsiktig økonomisk vinning. For lett. Det mangler en forsåelse av hvor stor verdi en ivaretatt natur faktisk representerer, rent samfunnsøkonomisk.

Vi er avhengige av naturen rundt oss. Bynære naturområder, som Nordmarka utenfor Oslo, sikrer rent drikkevann. Torskebestandene forsyner flerfoldige millioner munner med mat. Norsk natur tiltrekker seg enorme mengder turister. Planter og skog suger til seg CO2. Biomangfoldet rundt oss er stedet hvor uoppdagete medisiner er å finne. Naturen rundt oss er enkelt og greit vårt livsgrunnlag. Hvorfor er det da så lett for enkelte å ikke annerkjenne naturen i seg selv som ressurs?

Vi ser det i Kirkenes, hvor Sydvaranger gruve får lov til å forgifte bøkfjorden av Klima- og forurensingsdirektoratet. Det er tydelig i Naustdal, Sogn og Fjordane, hvor Nordic Mining ønsker å rasere Førdefjorden. Vi ser det utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, hvor Oljeindustrien sikler etter å bygge ned de sårbare havområdene der er å finne. Den samme uvilkårligheten kommer frem utallige andre steder, hvor det tilstedeværende naturmangfoldet kommer i andre rekke, bak kortsiktige prosjekt.

Virker det så lett å ødelegge for noen arter her og der fordi er snakk om små områder av gangen? Hva gjør det vel om vi utdrydder denne lille arten? Eller denne? Eller disse? Kanskje hadde det vært mulig for oss å ødelegge naturen rundt oss så fort som vi gjør, hadde ikke naturen vært naturen. Naturen er økosystemer.

Økosystemer er intrikate greier. De omfatter nett av arter og deres samhandling. Ett nett av arter hvor alt henger sammen. Det skumle er at man ikke trenger å fjerne alle artene for at hele økosystemet kollapser. Man trenger bare fjerne noen. Derfor kan man ikke fortsette med dagens mentalitet, som tillater skadelig giftutslipp her, habitatsødeleggelse der. Det blir litt som å fjerne noen tilfeldige deler av et fly, sende det i lufta og satse på at det går bra. Plutselig fjerner vi en art for mye, økosystemet kollapser og da taper vi mye større verdier enn de vi tjente på raseringen. Plutselig styrter flyet. Plutselig har vi fjernet livsgrunnlaget vårt.

Lansering – fest eller gravøl?

I morgen skal den nye rødlista over utrydningstruede planter og dyr lanseres. Natur og Ungdom er da på plass både i Stjørdalen hvor den nye lista skal legges frem, og vi er på plass utenfor Miljøverndepartementet for å møte Erik Solheim. Vårt budskap til miljøvernministeren er at han må sørge for at vi ikke vil ha det samme behovet for en rødliste i fremtiden. Jeg håper at vi i framtiden har et artsmangfold der det ikke finnes arter som står i fare for å bli utrydda. Og dette håper jeg Erik Solheim sørger for.

I morgen vil jeg komme til å stå utenfor Miljøverndepartementet, klar for å snakke med Erik Solheim om utfordringene vi i dag står ovenfor. Det vil jeg gjøre sammen med en Miljøagent, en Miljøagent som begymrer seg for fremtiden. Sammen håper vi at fremtiden ser lys ut, uten en utryddelse av arter som vi ser i dag.

I disse tider er det faktisk slik at det forsvinner en art fra jorda hvert 10. minutt. Utryddelsen av arter skjer i dag i et hårreisende raskt tempo – et tempo vi ikke har vært vitne til siden dinosaurene døde ut. Og hva skal vi gjøre hvis det fortsetter slik? Hvor lang tid vil det komme til å ta før vi ser det utenkelige skje, at jorda raser sammen?

Nei, jeg velger og ha tro. Tro på mennesker, tro på fremtiden og tro på dagens politikere og deres beslutninger. La oss krysse fingrene for at artene ikke forsvinner like raskt, og la oss håpe at det er mulig å løse denne utfordningen.

Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane går inn for ødeleggelse av nasjonal laksefjord!

I går, onsdag 29. september gikk fylkesutvalget i Sogn og Fjordane for Nordic Minings søknad om reguleringsplan for gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune med dertilhørende fjorddeponi i Førdefjorden.
Utvalget er satt av fylkestinget og er som et slags formannskap for fylkestinget.
Fylkesutvalget vedtok å være positive til Nordic Minings søknad om gruvedrift og fjorddeponi, mot to stemmer fra SV og Venstre.

Les mer…

Hurra!

Da var naturtoktet over, og vi har arrangert konserter, debatt, holdt foredrag og fått mange nye naturengasjerte mennesker til å melde seg inn i Norges viktigste miljøvenorganisasjon, Natur og Ungdom. Vel hjemme i Oslo igjen, møter jeg gledelige nyheter som omhandler naturen vår.

Da jeg sjekka nyhetene i dag, var det et gledelig syn som møtte meg i Firda. Fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane har sett virkeligheten i øynene, og bestemt seg for at han vil følge føre-var-prinsippet. Han vil nå at et tredje kompetansemiljø skal vurdere konsekvensene av det planlagte fjorddeponiet i Førdefjorden. Dette er nødvendig mener han, da Havforskningsinstituttet og NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) er såpass uenige om konsekvensene som de er.

Onsdag skal fylkesutvalget i Sogn og Fjordane avgjøre om de skal tilslutte seg rådmannens syn og dermed få et tredje fagmiljø til å vurdere konsekvensene av fjorddeponiet. Jeg krysser fingrene for at fylkesrådmannen får gjennomslag, og at planene om gruvedrift og fjorddeponi til syvende og sist blir lagt på is.

På tokt for å redde resten!

I disse dager legger Natur og Ungdom ut på tokt, et tokt som skal sette fokus på tapet av norsk natur. I dag er det dessverre slik at hvert tiende minutt forsvinner det en art fra jorda vår, og utryddelsen av arter skjer mellom 1000 og 10.000 ganger raskere enn det som tidligere har vært normalt. Dette er en del av grunnen til at vi legger ut på dette toktet, vi kan ikke sitte passive og se på at dette skjer. Norsk natur er i ferd med å forsvinne – derfor vil Natur og Ungdom redde resten!

I løpet av dette toktet skal vi stoppe innom en del forskjellige steder, steder hvor naturen trues av ulike former for inngrep. Første stopp blir i Kirkenes. I Kirkenes finner vi Bøkfjorden, en fjord som er truet av et selskap som driver gruvedrift og som ønsker å dumpe avfallet fra driften i den nasjonale laksefjorden. I dag har selskapet Sydvaranger Gruve allerede tillatelse fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) til å slippe ut fire millioner tonn steinslam og 35 tonn av miljøgiften Magnafloc i fjorden, noe som er ille nok. I tillegg har de nå en søknad inne hos Klif der de søker om tillatelse til å årlig slippe ut dobbelt så mye steinslam, og i tillegg opp mot 500 tonn av det giftige stoffet Lilaflot. Vi legger ut på tokt, og krysser fingra for at dette ikke kommer til å skje.

I løpet av denne reisen for å ta vare på norsk natur, skal vi også blant annet stoppe innom Volda, hvor vi finner den gamle bygda Bjørkedalen, som er mest kjent for sine gamle båtbyggetradisjoner. En annen ting som er spesielt med Bjørkedalen, er at det er der vi finner landets største olivinfuruskog, som også inneholder flere typer rødlistearter. Dette er en svært verdifull og sjelden skogtype, som en ikke finner andre steder i verden enn på Sunnmøre. Og denne skogen står også i fare for å miste sin verdi. Flere snakker om at de ønsker å starte hogst i skogen, og i tillegg snakker man en del om å starte utvinning av den verdifulle olivinen som en finner i skogen. Dette kan vi ikke la skje, derfor stopper toktet innom denne Sunnmørsbygda.

Som om ikke dette er nok – utrolig mange flere verdifulle naturområder i vårt langstrakte land står i fare. Derfor har vi flere stopp på turen. I den lille bygda Vevring i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, finner vi også trusler. Der har selskapet Nordic Mining planer om å utvinne rutil fra forekomsten vi finner i Engebøfjellet. De ønsker å utvinne rutil gjennom blant annet knusing og bruk av kjemikalier. Steinmassen som blir igjen etter de har henta ut mineralet, ønsker de å dumpe i Førdefjorden, nok en nasjonal laksefjord. Gis det tillatelse til rutilutvinning og dumping av steinmasse i fjorden, vil det årlig dumpes inntil 6 millioner tonn steinstøv og kjemikalier i minst 50 år fremover. Vi kan ikke gamble med verdifulle naturverdier på denne måten!

Lørdag legger vi ut på tokt, nå er det jammen meg på tide å redde resten!

Ane Marte Rognskog
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Hvordan skal det gå med naturen vår?

For noen år satte den norske regjeringen seg et mål. Et ambisiøst, men viktig mål. Nemlig å stoppe tapet av naturmangfoldet i Norge innen 2010.

Status september 2010: *
Hvordan gikk det med målsettinga om å ta vare på naturmangfoldet? Klarte norske politikere å nå målet?

På Artsdatabankens rødliste for truede arter er rundt 4000 arter oppført som truet. I høst kommer Artsdatabanken med en ny liste. Har det gått bedre med artene våre? Det er ikke mye som tyder på det.

Forskerene i Skogforsk slo nemlig fast at Norge må verne 4,6% av det produktive skogarealet i landet for å nå målet om at stoppe tapet av naturmangfoldet. Så langt har vi verna 1,8%. Til sammenligning har både Finland og Sverige vernet over 5% av sine produktive skogområder.
Det er ikke det at vi i Norge mangler viktige og artsrike skogområder å verne. Det står på politisk vilje og penger for at vi skal få det til.

Men det er ikke bare de verdifulle skogområdene våre vi ikke klarer å ta vare på. Langs kysten vår er det stadig flere naturområder som trues av ødeleggelser. Et eksempel er Bøkfjorden i Finnmark der Sydvaranger gruve har startet opp driften igjen og har søkt Klima- og forurensingsdirektoratet om å slippe ut store mengder av det giftige kjemikaliet Lilaflot D817 i fjorden. La oss krysse fingrene for at søknaden får avslag.

Et annet eksempel er Førdefjorden i Sogn og Fjordane der kommunepolitikerene i Naustdal denne høsten skal bestemme om gruveselskapet Nordic Mining får slippe ut 500 tonn steinstøv i timen i 50 år framover i fjorden. Dypvannsdeponiet som er planlagt på bunnen av Førdefjorden vil muligens utslette alt liv på bunnen av fjorden, noe som vil få store konsekvenser for det marine livet i fjorden.

Både Bøkfjorden og Førdefjorden er nasjonale laksefjorder, og det er en rekke viktige og truede arter som lever der.

Er det forsvarlig at norske myndigheter både lokalt og nasjonalt ikke tar vare på naturen, men lar selskaper ødelegge se siste restene av en rik natur som vi har igjen?

En rik og mangfoldig natur er livsgrunnlaget for alle mennesker. Uten rent vann, frisk luft, medisiner fra naturen og mat fra fiskerike fjorder og et bærekraftig jordbruk har vi mennesker lite igjen.
Det er på tide at vi tar vare på resten av vår rike natur og stopper ødeleggelsene av den!