Viser arkivet for stikkord eriksolheim

La fjorden leve!

Norsk natur minker. Det blir færre rene norske fjorder. Med det i bakhodet, spør jeg: kan Erik Solheim og Miljøverndepartementet tillate at Førdefjorden blir omgjort til gruveindustriens avfallsplass?

Selvfølgelig kan de ikke det, og derfor kan vi være trygg på at Norge ikke blir en fjord fattigere i fremtiden. Hvis Erik Solheim da ikke ser bort fra naturverdiene i fjorden og bukker under for presset fra gruveindustrien, som i følge Nærings- og handelsminister Trond Giske skal forsyne pensjonsfondet med sort gull etter oljas fall.

Les mer…

SV lover kamp for Førdefjorden!

Parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti (SV) Bård Vegard Solhjell var i forrige uke på besøk i den lille bygda Vevring, der selskapet Nordic Mining vil utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet. Han lovet kamp mot planene om gruvedrift og fjorddeponi.
Les mer…

Vi kjemper til siste slutt

Markeringen utenfor kommunestyremøtet der planen om fjorddeponi ble vedtatt Foto: Vidar Gudvangen, Nrk

Selv om kommunestyrene i Naustdal og Askvoll kommune ikke ser ut til å ta trusselen mot naturmangfoldet på alvor, er ikke kampen mot fjorddeponi i Førdefjorden tapt.

Les mer…

Natur og Ungdom i strupen på Klima- og Forurensningsdirektoratet

På et folkemøte forrige torsdag la Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) fram sitt vedtak om utslipp av giftstoffet Magnafloc 1707 i Bøkfjorden i Kirkenes. Nok en gang var beskjeden til Sydvaranger gruve: «kjør på»! I dag klaget Natur og Ungdom med Naturvernforbundet vedtaket inn til Klif.

Les mer…

Åpent brev til Erik Solheim

Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund sender i dag et åpent brev til Erik Solheim, hvor de ber ham stramme opp i Klima- og forurensingsdirektoratet.

Les hele brevet her!

Lansering – fest eller gravøl?

I morgen skal den nye rødlista over utrydningstruede planter og dyr lanseres. Natur og Ungdom er da på plass både i Stjørdalen hvor den nye lista skal legges frem, og vi er på plass utenfor Miljøverndepartementet for å møte Erik Solheim. Vårt budskap til miljøvernministeren er at han må sørge for at vi ikke vil ha det samme behovet for en rødliste i fremtiden. Jeg håper at vi i framtiden har et artsmangfold der det ikke finnes arter som står i fare for å bli utrydda. Og dette håper jeg Erik Solheim sørger for.

I morgen vil jeg komme til å stå utenfor Miljøverndepartementet, klar for å snakke med Erik Solheim om utfordringene vi i dag står ovenfor. Det vil jeg gjøre sammen med en Miljøagent, en Miljøagent som begymrer seg for fremtiden. Sammen håper vi at fremtiden ser lys ut, uten en utryddelse av arter som vi ser i dag.

I disse tider er det faktisk slik at det forsvinner en art fra jorda hvert 10. minutt. Utryddelsen av arter skjer i dag i et hårreisende raskt tempo – et tempo vi ikke har vært vitne til siden dinosaurene døde ut. Og hva skal vi gjøre hvis det fortsetter slik? Hvor lang tid vil det komme til å ta før vi ser det utenkelige skje, at jorda raser sammen?

Nei, jeg velger og ha tro. Tro på mennesker, tro på fremtiden og tro på dagens politikere og deres beslutninger. La oss krysse fingrene for at artene ikke forsvinner like raskt, og la oss håpe at det er mulig å løse denne utfordningen.

Det må gå bedre for naturmangfoldet i Nagoya enn det gikk med Tottenham på San Siro

Kjære Erik Solheim,

Når Tottenham lå under 4-0 mot Inter i går, var det få som ikke tenkte at håpet var ute. Det skal sies at man ikke hadde høye forhåpninger på forhånd. Godeste Redknapp hadde vel uttalt at det ville bli vanskelig. Men så vanskelig, som det virket i det Eto’o satte in 4-0 målet, var det vel få som trodde det kom til å bli.

Vel, for å trekke en veldig aktuel, dog kanskje litt fjern, sammenligning: utgangspunktet var kanskje likt Tottenhams, da man i 2002 satte seg som mål å stoppe tapet av naturmangfold innen 2010. Kanskje var det like hårete, som å tenke at Tottenham kunne sette Inter på plass, å tro at man kunne hindre tapet av naturmangfold. Nederlaget, etter første omgang, var kanskje likt nederlaget av å innse at naturen fortsatt går tapt farlig fort. Like håpløst føltes det kanskje for Tottenhamfansen i det 35. minutt, som det føles for oss unge og bekymrede å se at naturmangfoldet fortsatt kommer langt bak utbygging (eller, heller, nedbygging) i 2010. Sammenligningen går til pause.

For der er få lyspunkt for naturmangfoldet, ennå. Ståa kan ikke oppsummeres som annet enn deprimerende. Heldigvis er verden nå samlet til lagmøte i Nagoya, Japan. Forhåpentligvis får man iverksette tiltak som snur trenden. Kanskje kan man slå tilbake. Nå de målene man trenger. 4-0 på San Siro virket umulig å ta igjen, og fraskrekkende, om ikke atpåtil lammende.

Men vi kan. I går scorte Gareth Bale, 3 mål på San-Siro, og satte med det en reel støkk i Inter og deres supportere. Uheldigvis kom målene for sent, det endte 4-3. Heldigvis var det bare en fotballkamp. Mange følelser er selvfølgelig involvert, men med det ender også viktigheten av kampen. Kampen for naturmangfoldet kan vi ikke tape. Det er en kamp som handler om mer enn følelser. Det er en kamp om vår framtid. Om vår mulighet til å finne nye medisiner, være sikret rent drikkevann, mat, muligheter.

Det ble med bare nesten for Tottenham i går. Likevel så man at det kan gå. Man kan klare det. Inter på San Siro kan virke som en umulighet, det kan også det å redde resten av naturmangfoldet. Men mulig er det. Og å gjøre det må vi. Vi kan ikke tape kampen for naturmangfoldet. 1. omgang er forbi, 2. i ferd med å begynne. I Nagoya, trenger vi en avtale som sikrer vårt naturmangfold, og oss en bærekraftig fremtid. Tiden er knapp, men det er ikke for sent. Ennå.

Ærede Miljø- og utviklingsminister, vi trenger en avtale i Nagoya, god nok til å sikre at tiltak blir iverksatt for å bedre naturmangfoldets tilstand. En avtale som kan bringes tilbake til Norge, og reflekteres i regjeringens fremtidige politikk. Utbygging kan ikke lengre gå på bekostning av naturmangfoldet.

Mvh.
Redd Resten

Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane går inn for ødeleggelse av nasjonal laksefjord!

I går, onsdag 29. september gikk fylkesutvalget i Sogn og Fjordane for Nordic Minings søknad om reguleringsplan for gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune med dertilhørende fjorddeponi i Førdefjorden.
Utvalget er satt av fylkestinget og er som et slags formannskap for fylkestinget.
Fylkesutvalget vedtok å være positive til Nordic Minings søknad om gruvedrift og fjorddeponi, mot to stemmer fra SV og Venstre.

Les mer…

Hvordan skal det gå med naturen vår?

For noen år satte den norske regjeringen seg et mål. Et ambisiøst, men viktig mål. Nemlig å stoppe tapet av naturmangfoldet i Norge innen 2010.

Status september 2010: *
Hvordan gikk det med målsettinga om å ta vare på naturmangfoldet? Klarte norske politikere å nå målet?

På Artsdatabankens rødliste for truede arter er rundt 4000 arter oppført som truet. I høst kommer Artsdatabanken med en ny liste. Har det gått bedre med artene våre? Det er ikke mye som tyder på det.

Forskerene i Skogforsk slo nemlig fast at Norge må verne 4,6% av det produktive skogarealet i landet for å nå målet om at stoppe tapet av naturmangfoldet. Så langt har vi verna 1,8%. Til sammenligning har både Finland og Sverige vernet over 5% av sine produktive skogområder.
Det er ikke det at vi i Norge mangler viktige og artsrike skogområder å verne. Det står på politisk vilje og penger for at vi skal få det til.

Men det er ikke bare de verdifulle skogområdene våre vi ikke klarer å ta vare på. Langs kysten vår er det stadig flere naturområder som trues av ødeleggelser. Et eksempel er Bøkfjorden i Finnmark der Sydvaranger gruve har startet opp driften igjen og har søkt Klima- og forurensingsdirektoratet om å slippe ut store mengder av det giftige kjemikaliet Lilaflot D817 i fjorden. La oss krysse fingrene for at søknaden får avslag.

Et annet eksempel er Førdefjorden i Sogn og Fjordane der kommunepolitikerene i Naustdal denne høsten skal bestemme om gruveselskapet Nordic Mining får slippe ut 500 tonn steinstøv i timen i 50 år framover i fjorden. Dypvannsdeponiet som er planlagt på bunnen av Førdefjorden vil muligens utslette alt liv på bunnen av fjorden, noe som vil få store konsekvenser for det marine livet i fjorden.

Både Bøkfjorden og Førdefjorden er nasjonale laksefjorder, og det er en rekke viktige og truede arter som lever der.

Er det forsvarlig at norske myndigheter både lokalt og nasjonalt ikke tar vare på naturen, men lar selskaper ødelegge se siste restene av en rik natur som vi har igjen?

En rik og mangfoldig natur er livsgrunnlaget for alle mennesker. Uten rent vann, frisk luft, medisiner fra naturen og mat fra fiskerike fjorder og et bærekraftig jordbruk har vi mennesker lite igjen.
Det er på tide at vi tar vare på resten av vår rike natur og stopper ødeleggelsene av den!

Naturen i et endret klima

Det er ikke bare den direkte påvirkning fra oss mennesker som kan true planter og dyr i norsk natur. Også den globale oppvarmingen og et klima i endring er faktorer som påvirker naturen.

Mennesker har en forholdsvis god evne til å tilpasse seg endringer. Vi klarer å leve i de fleste typer natur og klima,har vi rent vann, frisk luft og tilgang på mat og husly så klarer vi oss stort sett greit. Sånn sett er mennesker mye bedre rustet til å tilpasse seg et klima i endring.
Mange dyr og planter er nemlig ikke like tilpassningdyktige som oss mennesker, de er avhengig av en spesiell type natur for å leve, og de trenger en viss luftfuktighet og samspill med et helt økosystem for å overleve.

Hvis den globale middeltemperaturen stiger med bare 1,5°C 2,5°C over dagens nivå, vil det være høy risiko for at 20 – 30 prosent av plante og dyreartene vil bli utryddet. En økning på 1,5 -2,5°C er innenfor det estimatet FNs klimapanel har sagt at vi kan regne med å forholde oss til i framtida.

Naturen er sårbar og var for endringer i temperatur og klima. En masseutrydding av arter kan få enorme konsekvenser, ikke bare for naturen i seg selv, men også for oss mennesker som er helt avhengig av de tjenestene en ”frisk” natur gir oss!

showimg.aspx