Viser arkivet for stikkord førdefjorden

La fjorden leve!

Norsk natur minker. Det blir færre rene norske fjorder. Med det i bakhodet, spør jeg: kan Erik Solheim og Miljøverndepartementet tillate at Førdefjorden blir omgjort til gruveindustriens avfallsplass?

Selvfølgelig kan de ikke det, og derfor kan vi være trygg på at Norge ikke blir en fjord fattigere i fremtiden. Hvis Erik Solheim da ikke ser bort fra naturverdiene i fjorden og bukker under for presset fra gruveindustrien, som i følge Nærings- og handelsminister Trond Giske skal forsyne pensjonsfondet med sort gull etter oljas fall.

Les mer…

Aksjonsveke mot fjorddeponi !

Det nermar seg aksjonsveke. Aksjonsveka mot fjorddeponi, for reine fjordar og verdifull natur. Vi skal vise at ungdom bryr seg om framtida vår, at det er stort engasjement runt å bevare resten av den reine naturen. For la oss vere ærleg; det er ikkje særskilt mykje igjen.

Førdefjorden er ein av dei siste reine fjordane i landet, og Nordic Mining vil gjere den om til ein avfallsplass. Saka ligg no inne for behandling hos Mildjødepartementet og Erik Solheim. Seier miljøvernministeren ja til å dumpe 720 lastebillass med avfall rett i fjorden, kvar dag i 50 år, vil ikkje det berre kunne øydeleggje livet i fjorden. Det gir også signal om at naturen ikkje er noko særskilt, noko som vi ikkje treng å ta vare på.

7. til 13. november skal heile NU-Noreg vise at naturen er noko særskilt, som vi treng å ta vare på. Vi skal setje ned foten, slå ring om, droppe banner for og krevje at Erik Solheim tenkjer på framtida vår, og seier nei til å omgjere Førdefjorden til avfallsplass.

Med kule aksjonar, sta ungdom og kravet om at Førdefjorden haldast rein skal vi vinne. Gjennom bannerdropp, nattaksjonar, gåveaksjonar til politikerar, postkortkampanjen og enorm mediedekning skal vi skape større merksemd rundt natur og vinne Førdefjorden.

Etter aksjonsveka skal vi møte Erik Solheim og overekkje han postkorta, så det er viktig at alle sender inn postkort til Natur og Ungdom Torggata 34, Postboks 4783 Sofienberg, 0506 Oslo.

SV lover kamp for Førdefjorden!

Parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti (SV) Bård Vegard Solhjell var i forrige uke på besøk i den lille bygda Vevring, der selskapet Nordic Mining vil utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet. Han lovet kamp mot planene om gruvedrift og fjorddeponi.
Les mer…

Vi kjemper til siste slutt

Markeringen utenfor kommunestyremøtet der planen om fjorddeponi ble vedtatt Foto: Vidar Gudvangen, Nrk

Selv om kommunestyrene i Naustdal og Askvoll kommune ikke ser ut til å ta trusselen mot naturmangfoldet på alvor, er ikke kampen mot fjorddeponi i Førdefjorden tapt.

Les mer…

På foredragsturné for å redde Førdefjorden!

Denne uken er fire ivrige medlemmer av Natur og Ungdoms sentralstyre til Vestlandet på en foredragsturné i Sogn og Fjordane.
Foredragsturneen har tema naturmangfold, med et spesielt fokus på spørsmålet om rutilutvinning i Engebøfjellet i Naustdal kommune.

Onsdag 11. mai skal kommunestyret i Naustdal kommune behandle gruveselskapet Nordic Minings søknad om å få starte gruvedrift i Engebøfjellet, med tilhørende fjorddeponi.
Natur og Ungdom har lenge jobbet for at Førdefjorden, som er en av Norges reneste fjorder, ikke skal bli søppeldynge for mineralindustrien.

Uenighetene om konsekvensene av et fjorddeponi i Førdefjorden er store, ulike forskningsmiljø har ulike syn på hvordan deponiet vil påvirke livet i fjorden. Natur og Ungdom mener det ikke er noe alternativ å tillate et slikt tiltak, når usikkerhetene om konsekvensene er så store. Det går ikke an å sette livet i en av Norges reneste fjorder på spill, for å blidgjøre mineralindustrien.

Derfor har vi dratt på tur til Sogn og Fjordane for å informere skoleungdom på ungdomstrinnet og videregående skole om tap av naturmangfold og hva vi som ungdom kan gjøre for å snu trenden. Samtidig har vi hatt et stort fokus på spørsmålet om fjorddeponi i Førdefjorden, for å engasjere elevene i en sak nært knyttet til deres lokalmiljø.

Budskapet til kommunestyret i Naustdal kommune er klart: Si nei til Nordic Mining! Førdefjorden er for verdifull til å ende opp som ei søppeldynge!

Redd Resten gjør comeback!

Etter en liten pause der vi har jobbet på spreng for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt, er Redd Resten-bloggen nå tilbake. Med en av vår tids største miljøseire ferskt i minne er vi mer motivert enn noensinne for å redde resten. Behovet for en blogg om naturvern er fortsatt tilstede, naturen er fortsatt trua og mange naturvernere har fortsatt stor skrivelyst. Tapet av naturmangfold er dramatisk, både ute i verden og her i Norge. Den verdifulle og særegne naturen vår gir fantastiske naturopplevelser og kan, om den blir spart for miljøgifter, hogst og utbygging, danne grunnlaget for et unikt naturmangfold.

En av de store miljøkampene framover vil være kampen for å bevare Førdefjorden; en nasjonal laksefjord med et yrende liv. Førdefjorden er en perle av en fjord i Sogn og Fjordane. Selskapet Nordic Mining ønsker å utvinne rutil i Engebøfjellet, og planlegger å dumpe all steinmassen fra produksjonen rett i fjorden. Et fjorddeponi som det Nordic Mining ønsker seg i Førdefjorden vil føre til utslipp tilsvarende et fire kvadratkilometer stort område og vil heve bunnen i fjorden med 150 meter. Er dette noe vi vil utsette en nasjonal laksefjord for? Vi synes ikke det, og skal jobbe for at Førdefjorden holdes ren!

Fjorder må holdes rene, skog vernes og nye store vassdragsutbygginger stoppes! Med andre ord; Redd resten!

Vi setter alle kluter til!

Natur og Ungdoms landsmøte vedtok i januar at kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja skal være organisasjonens absolutte hovedsak frem til avgjørelsen fattes rundt påsketider. Dette har gjort at vi som jobber på hovedkontoret er nødt til å prioritere litt annerledes, noe som reduserer kapasiteten til bl.a. å blogge.

Lofoten, Vesterålen og Senja er fantastiske naturområder. I havområdene gyter verdens siste robuste torskebestand, her finner vi verdens største kaldtvannskorallrev og vi finner tusenvis av sjøfugl. Disse områdene vil oljeindustrien ha. I disse områdene vil de pumpe opp litervis med olje. Det kan vi ikke tillate.

Oljevirksomhet eller fisk? Oljevirksomhet eller kutt i klimagassutslipp? Dette valget må regjeringa gjøre, og svaret burde være enkelt. En fornybar fremtid er det Norge trenger, og det er det vi krever regjeringa gir oss. Men frem til de har bestemt seg må alle kluter settes til, og det er det Natur og Ungdom velger å gjøre.

Vi har ikke glemt naturmangfoldet, slettes ikke. Vi jobber fortsatt med både Førdefjorden og Bøkfjorden. Vi følger med på rovdyr og på skogvern. Men vi velger å nedprioritere det å blogge frem til vi har seiret i Lofoten. Vi oppfordrer imidlertid alle til å følge en annen blogg, hvor man kan lese om oljekampen nemlig www.stoppdem.no/blogg og ikke minst www.nu.no. Her finnes informasjon om alt som skjer i Natur og Ungdom, og i kampen for å vinne vår tids viktigste miljøsak – kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Bloggaktiviteten vil ta seg opp igjen etter påsketider, så det er bare å glede seg!

Hva nå for naturmangfoldet?

”Ingen kan råde over liv og død. Men vi kan verne og beskytte. I Naturmangfoldåret 2010 har det vært fokus på bevaring av klodens artsmangfold. Vi har et ansvar for alt levende, og det krever stor klokskap å forvalte naturressursene på en god måte.” Jeg siterer fra nyttårstalen til Kong Harald. Kongen har skjønt det! I statsministerens nyttårstale derimot fantes ikke et ord om naturmangfoldet. Ikke så rart, kanskje, siden Jens ikke har evnet å holde løftet sitt fra 2005 om å stoppe tapet av naturmangfoldet innen 2010.

2010 var det internasjonale naturmangfoldåret. Det var også året da verdens land skulle stoppe tapet av naturmangfold. Det skjedde ikke. Vi fikk festtaler og seminarer og tjohei, men tapet av den naturen vi alle er avhengig av fortsetter. Slik skjærer vi over greina som menneskeheten sitter på, og truer tilgangen vår på rein luft, reint vann, trygg mat og livsviktige medisiner.

2011 må bli året for handling. Og fordelen med det gode gamle naturvernet er at vi vet hvordan vi gjør det. Vi vet hvordan vi ikke hogger ned et tre. Vi vet hvordan vi ikke bygger hus og hytter der trua arter bor. Vi vet hvordan vi ikke forgifter fjordene våre. Regjeringa har rikelig med muligheter for handling i 2011. De kan redde Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Bøkfjorden i Finnmark fra gruvedrift som kan legge fjordene døde. De kan gi oss et rovdyrforlik som sikrer levedyktige rovdyrbestander, samtidig som vi legger til rette for mer og ikke mindre bruk av utmarka. Og et nytt statsbudsjett skal lages, hvor pengene som trengs til skogvern kan komme. Vi kan verne og beskytte. Det er bare å sette i gang. Godt nytt år for naturmangfoldet!

O' jul med din glede!

Det er klimaforhandlinger og godt er det. Når verdens land samles og prater sammen i mer eller mindre lystig lag om klimaproblemet, da vet man det lir og lakker mot juletider. Og det debateres og diskuteres om hvordan verden skal reddes – for verden må reddes, det er alle enige om. Ja, verden er sannelig i krise. Den var det i fjor og årene før der, og ikke overraskende er det fortsatt krise. Ikke overraskende fordi ingenting blir gjort. Man diskuterer uten resultater. Akk.

For en tid tilbake var det FN-forhandlinger om berging av naturmangfoldet. Der kom man faktisk til enighet om mål og planer for hvordan utryddelsen av naturmangfoldet skal stoppes. Verdens land har skjønt at naturen er nær fullstendig ødeleggelse. De har skjønt at om ikke noe blir gjort nå, vil det koste oss alt. Ganske likt situasjonen med klimaet.. Forskjellen er at man nå har en avtale for å redde resten av naturen, noe man ikke i samme grad har for å berge klimaet.

Det spennende er at selv med en avtale i ryggen fortsetter vi å rasere naturen vår. Vi nekter å ta vare på artsmangfoldet i skogene våre og vi nekter å redde våre nasjonale laksefjorder fra giftutslipp og brakklegging. Vi nekter fordi vi ikke ser framover, men heller snæver synet vårt inn på dagens inntekter. Selvfølgelig vil vi ha mere penger og flere arbeidsplasser i dag, men burde det ikke også være et poeng å ha arbeidsplasser også i framtiden?

Det samme dilemmaet gjelder for klimasaken. Det hele er en interessekonflikt mellom dagens inntekter og fremtidig velvære. Uheldigvis nekter fortsatt mange for at fremtiden skal tas hensyn til. Det nå pågående møtet i Cancun skal føre verden nærmere en kriseplan for klimaet. Men en manglende internasjonal avtale kan ikke være en unnskylding for ikke å gjennomføre norske klimatiltak. På samme måte, kan ikke den internasjonale avtalen for å stoppe tapet av naturmangfold være et alibi for å tillate ødeleggelse av norsk natur.

Det er snart juletider og godt er det. Tiden da vi kan ta en pause fra våre bekymringer. Tiden da det er lov å bare slappe av. Likevel må vi ikke glemme at miljøutfordringene vil, om ikke noe blir gjort, ramme oss. Klimaendringene må tilnærmet stoppes og naturmangfoldet må ikke lenger raseres. Det er på tide å skjønne at verdien av et ivaretatt artsmangfold er mye større enn verdien av økonomisk vekst i dag. Det er på tide å skjønne at verdien av å hindre en klimakrise er flerfoldige ganger større enn verdien av mere oljeutvinning.

Kortsiktighetens Tyrrani

Det er litt uvirkelig å tenke på den samfunnsøkonomiske verdien av bevart natur. Man er jo enig i at den har en verdi, som et vakkert sted for turgåing. Utover det derimot, er den bevarte naturs verdi mindre åpenbar. Derfor blir det lett å si at naturen må vike for midlertidige arbeidsplasser, eller kortsiktig økonomisk vinning. For lett. Det mangler en forsåelse av hvor stor verdi en ivaretatt natur faktisk representerer, rent samfunnsøkonomisk.

Vi er avhengige av naturen rundt oss. Bynære naturområder, som Nordmarka utenfor Oslo, sikrer rent drikkevann. Torskebestandene forsyner flerfoldige millioner munner med mat. Norsk natur tiltrekker seg enorme mengder turister. Planter og skog suger til seg CO2. Biomangfoldet rundt oss er stedet hvor uoppdagete medisiner er å finne. Naturen rundt oss er enkelt og greit vårt livsgrunnlag. Hvorfor er det da så lett for enkelte å ikke annerkjenne naturen i seg selv som ressurs?

Vi ser det i Kirkenes, hvor Sydvaranger gruve får lov til å forgifte bøkfjorden av Klima- og forurensingsdirektoratet. Det er tydelig i Naustdal, Sogn og Fjordane, hvor Nordic Mining ønsker å rasere Førdefjorden. Vi ser det utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, hvor Oljeindustrien sikler etter å bygge ned de sårbare havområdene der er å finne. Den samme uvilkårligheten kommer frem utallige andre steder, hvor det tilstedeværende naturmangfoldet kommer i andre rekke, bak kortsiktige prosjekt.

Virker det så lett å ødelegge for noen arter her og der fordi er snakk om små områder av gangen? Hva gjør det vel om vi utdrydder denne lille arten? Eller denne? Eller disse? Kanskje hadde det vært mulig for oss å ødelegge naturen rundt oss så fort som vi gjør, hadde ikke naturen vært naturen. Naturen er økosystemer.

Økosystemer er intrikate greier. De omfatter nett av arter og deres samhandling. Ett nett av arter hvor alt henger sammen. Det skumle er at man ikke trenger å fjerne alle artene for at hele økosystemet kollapser. Man trenger bare fjerne noen. Derfor kan man ikke fortsette med dagens mentalitet, som tillater skadelig giftutslipp her, habitatsødeleggelse der. Det blir litt som å fjerne noen tilfeldige deler av et fly, sende det i lufta og satse på at det går bra. Plutselig fjerner vi en art for mye, økosystemet kollapser og da taper vi mye større verdier enn de vi tjente på raseringen. Plutselig styrter flyet. Plutselig har vi fjernet livsgrunnlaget vårt.