Viser arkivet for stikkord fn

Nei, dere får ikke ødelegge Bokfjorden!

Der fantes en fjord, like ved Kirkenes. En nasjonal laksefjord. Bøkfjorden. Ren nok til å huse en av Norges siste villaksstammer. Ren nok til å være grunnlaget for mange generasjoners bruk og glede. Så kom gruvedriften. Strenge miljøkrav skulle sikre fjorden, Klima- og forrurensningsdirektoratet (Klif) skulle passe på. Men den gang ei. I dag har Klif lent seg tilbake, og er nå tilskuere til at miljøstatusen i Bøkfjorden går fra vondt til verre.

«Bunndyr og alger kveles», sier økotoksikolog Sonnich Meier til Fiskeribbladet Fiskaren. Og det etter et år hvor spredningen av giftstoffer fra gruva har vært kunstig lav, på grunn av et rør som falt til bunns. Det er ikke bærekraftig at en fjords økosystem blir rasert. Nå skal Vitenskapskomitéen for mattrygghet vurdere å komme med kostholdsråd mot Bøkfjorden. Skjer det, er katastrofen komplett – fjorden rasert.

Sydvaranger ASA har nylig fått tillatelse til å slippe ut kjemikaliet Magnafloc 1707 i Bøkfjorden, et stoff kjent for å rense drikkevann, fordi det effektivt dreper organismer. Ikke rart at det ikke går bra med artsmangfoldet i fjorden. Lenge hadde Sydvaranger Gruve også en søknad inne om utslipp av Lilaflot til fjorden, et kjemikalie gruva tidligere fikk slippe ut. Søknaden er nå trukket, men gruva har gjort det klart at de ikke utelukker bruk av kjemikaliet senere.

Det til tross for at stoffet er svært giftig for vannlevende organismer. Miljøbevegelsen har lenge ropt ut om hvor farlig dette stoffet er. Det viser seg nå at Sydvaranger Gruve også har visst dette lenge. For kort tid siden ble en til nå hemmeligholdt rapport fra Norsk Institutt for Vannforsking (NIVA) til Sydvaranger ASA offentligjort. Den konkluderer helt klart med at Lilaflot er svært giftig. Giftigere enn tidligere anntatt.

La fjorden leve! Det er på tide å sette en stopper for raseringen av Bøkfjorden. Ikke la giftutslipp hindre bruken og gleden av en fjord, som kan gi ressurser til et samfunn i lang framtid. Vi har ingen rett til å ødelegge en fjord, men gjør det ved å la Sydvaranger ASA slippe ut stadig farligere stoffer i stadig større kvanta i Bøkfjorden. Klif må sette foten ned. Folk må sette foten ned. Nei, dere får ikke ødelegge Bøkfjorden!

O' jul med din glede!

Det er klimaforhandlinger og godt er det. Når verdens land samles og prater sammen i mer eller mindre lystig lag om klimaproblemet, da vet man det lir og lakker mot juletider. Og det debateres og diskuteres om hvordan verden skal reddes – for verden må reddes, det er alle enige om. Ja, verden er sannelig i krise. Den var det i fjor og årene før der, og ikke overraskende er det fortsatt krise. Ikke overraskende fordi ingenting blir gjort. Man diskuterer uten resultater. Akk.

For en tid tilbake var det FN-forhandlinger om berging av naturmangfoldet. Der kom man faktisk til enighet om mål og planer for hvordan utryddelsen av naturmangfoldet skal stoppes. Verdens land har skjønt at naturen er nær fullstendig ødeleggelse. De har skjønt at om ikke noe blir gjort nå, vil det koste oss alt. Ganske likt situasjonen med klimaet.. Forskjellen er at man nå har en avtale for å redde resten av naturen, noe man ikke i samme grad har for å berge klimaet.

Det spennende er at selv med en avtale i ryggen fortsetter vi å rasere naturen vår. Vi nekter å ta vare på artsmangfoldet i skogene våre og vi nekter å redde våre nasjonale laksefjorder fra giftutslipp og brakklegging. Vi nekter fordi vi ikke ser framover, men heller snæver synet vårt inn på dagens inntekter. Selvfølgelig vil vi ha mere penger og flere arbeidsplasser i dag, men burde det ikke også være et poeng å ha arbeidsplasser også i framtiden?

Det samme dilemmaet gjelder for klimasaken. Det hele er en interessekonflikt mellom dagens inntekter og fremtidig velvære. Uheldigvis nekter fortsatt mange for at fremtiden skal tas hensyn til. Det nå pågående møtet i Cancun skal føre verden nærmere en kriseplan for klimaet. Men en manglende internasjonal avtale kan ikke være en unnskylding for ikke å gjennomføre norske klimatiltak. På samme måte, kan ikke den internasjonale avtalen for å stoppe tapet av naturmangfold være et alibi for å tillate ødeleggelse av norsk natur.

Det er snart juletider og godt er det. Tiden da vi kan ta en pause fra våre bekymringer. Tiden da det er lov å bare slappe av. Likevel må vi ikke glemme at miljøutfordringene vil, om ikke noe blir gjort, ramme oss. Klimaendringene må tilnærmet stoppes og naturmangfoldet må ikke lenger raseres. Det er på tide å skjønne at verdien av et ivaretatt artsmangfold er mye større enn verdien av økonomisk vekst i dag. Det er på tide å skjønne at verdien av å hindre en klimakrise er flerfoldige ganger større enn verdien av mere oljeutvinning.

Endelig, et nytt FN-panel for naturmangfold!

For kort tid siden ble det klart at vi endelig har fått på plass et nytt FN-panel, et FN-panel for naturmangfold som en parallell til klimapanelet. Hurra, sier jeg!

Jeg håper dette vil bli et kunnskapspanel for naturmangfold, som blir viktig for å stoppe tapet av naturmangfold. Som vi vet skjer utryddelsen av arter mellom 1000 og 10.000 ganger raskere enn det som tidligere har vært normalt, og tapet av naturmangfold er et av vår tids største utfordringer. Norge hadde satt seg som mål å stoppe tapet av naturmangfold innen 2010, men dessverre kommer vi ikke til å oppnå dette målet. Derfor håper jeg virkelig dette panelet kan bidra til at vi vil klare dette.

Arbeidet med å opprette dette panelet (“Intergovernmental Panel for Biodiversity and Ecosystem Services” – IPBES) startet i 2005, etter initiativ fra FNs miljøprogram. Endelig har man kommet i mål, og har snart på plass et panel som skal styrke kunnskapsgrunnlaget, skape bedre kontakt mellom de som har den faglige kunnskapen og de som skal fatte de politiske beslutningene.

Hurra for det nye FN-panelet!

Ane Marte Rognskog, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Jorden forfaller i høyt tempo

Bilde 14

Denne overskriften prydet Aftenpostens forside fredag forrige uke. Saken gjelder en rapport fra FNs miljøprogram som ble lagt fram i anledning verdens miljødag 5.juni. Rapporten er på ingen måte hyggelig lesning – den konkluderer med at hele 60% av verdens økosystemer enten er redusert eller nesten ødelagt. Det er disse økosystemene som gir oss tilgang til rent vann og trygg mat. Det er plantene, biene og jorda i disse økosystemene som gir oss de medisinene og de opplevelsene vi trenger for å overleve. Noen vil si at verdien av rent vann og trygg mat ikke kan måles i penger, men hvis vi likevel skal regne ut hva naturen gir oss i form av kroner og øre er det enorme summer.

Ifølge FNs miljøprogram gir verdens natur oss verdier på opp til 72 trillioner dollar hvert år – det tilsvarer nesten 468 trillioner norske kroner (!). Sammenligner du hva naturen gir oss med hvor mye penger vi bruker på å ta vare på den, taper vi verdier i stor skala. Regjeringens «miljøbudsjett» på litt over 4 milliarder blekner lett i forhold og du trenger ikke være utdannet samfunnsøkonom for å se at dette naturregnskapet går i massivt underskudd. For det koster penger å ta vare på naturen! Det nytter ikke å endeløst bruke av naturen hvis du ikke spytter inn penger til vedlikehold – da ender du opp med å måtte rive hele skogen. Og det er nettopp det vi gjør, i et rasende tempo. Det er derfor Natur og Ungdom vil verne skogen. Det er derfor Natur og Ungdom rocker mot gruvedrift. Det er derfor vi vil sette en grense for norsk oljeindustri. Fordi naturen er verdifull og uerstattelig.