Viser arkivet for stikkord jens

Hva nå for naturmangfoldet?

”Ingen kan råde over liv og død. Men vi kan verne og beskytte. I Naturmangfoldåret 2010 har det vært fokus på bevaring av klodens artsmangfold. Vi har et ansvar for alt levende, og det krever stor klokskap å forvalte naturressursene på en god måte.” Jeg siterer fra nyttårstalen til Kong Harald. Kongen har skjønt det! I statsministerens nyttårstale derimot fantes ikke et ord om naturmangfoldet. Ikke så rart, kanskje, siden Jens ikke har evnet å holde løftet sitt fra 2005 om å stoppe tapet av naturmangfoldet innen 2010.

2010 var det internasjonale naturmangfoldåret. Det var også året da verdens land skulle stoppe tapet av naturmangfold. Det skjedde ikke. Vi fikk festtaler og seminarer og tjohei, men tapet av den naturen vi alle er avhengig av fortsetter. Slik skjærer vi over greina som menneskeheten sitter på, og truer tilgangen vår på rein luft, reint vann, trygg mat og livsviktige medisiner.

2011 må bli året for handling. Og fordelen med det gode gamle naturvernet er at vi vet hvordan vi gjør det. Vi vet hvordan vi ikke hogger ned et tre. Vi vet hvordan vi ikke bygger hus og hytter der trua arter bor. Vi vet hvordan vi ikke forgifter fjordene våre. Regjeringa har rikelig med muligheter for handling i 2011. De kan redde Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Bøkfjorden i Finnmark fra gruvedrift som kan legge fjordene døde. De kan gi oss et rovdyrforlik som sikrer levedyktige rovdyrbestander, samtidig som vi legger til rette for mer og ikke mindre bruk av utmarka. Og et nytt statsbudsjett skal lages, hvor pengene som trengs til skogvern kan komme. Vi kan verne og beskytte. Det er bare å sette i gang. Godt nytt år for naturmangfoldet!

Statsbudjsettets suicidale naturmangfoldssatsning

Spent og med en klype naivitet tenkte vi at kanskje, bare kanskje, ville regjeringen endelig gjøre noe for å hindre ytterligere tap av naturmangfold. Den trusselen, som på lik linje med klimaendringer, er av menneskehetens største utfordringer – i følge FN.
I dag utryddes en art hvert 10. minutt, det er opp til 1000 ganger raskere enn evolusjonen tilsier. Kritt-tiden, da dinosaurenes velde endte med deres utryddelse, var sist jordkloden opplevde et ligndende utryddelsestempo. Man skylder på en nedslående meteoritt. Utviklingen vi ser i dag, er selvpåført.

Så kom endelig regjeringens forslag til statsbudsjett, og med det bekreftelsen; regjeringen bryr seg ikke om tapet av naturmangfold. Om dette er grunnet manglende virkelighetssans, eller manglende forståelse av naturmangfoldets viktighet, er uklart. Nedprioriteten av naturen er i alle fall åpenbar, noe vi finner meget skremmende.

De 135 millionene regjeringen i år har satt av til skogvern, det mest konkrete tiltak man kan gjennomføre for å hindre artsutryddelser, representerer en reell nedgang fra fjorårets satsning. Fjorårets satsning var alt for laber, årets er ikke en gang et forsøk. Beløpet som i år er satt av til skogvern, er ikke engang nok til å gjennomføre vern av områder foreslått vernet av skogeiere selv.

Det er fantastisk billig å verne skog. 268 millioner kroner vil det koste for vern av våre 13 viktigste skogområder. Dette er mindre enn prisen av statsministerboligen, som er på rundt 315 millioner kroner. Den norske stat bruker altså mer penger på å sikre statsministeren et lukseriøst hjem, enn på vern av skog – på å sikre vårt naturmangfold. Jeg ville ledd, hadde det ikke vært så utrolig trist.

Det er trist. Norge har, gjennom FN, forpliktet seg til å stoppe tap av naturmangfold innen 2010. Et mål satt for å unngå avsagningen av den grenen vi klamrer oss fast til. Den tynne grenen som berger oss fra helvete. Tap av naturmangfold er ensbetydende med tap av muligheter og rasering av vårt livsgrunnlag. Naturmangfoldet gir oss rent vann, ren luft, trygg mat og medisiner. Det må reddes.

Forskning viser at 10 prosent vern av produktiv skog må til for å redde naturmangfoldet. Per dags dato har vi i Norge vernet 1,8 prosent. Som sagt, det koster latterlig lite å verne nok. Det er viljen regjeringen mangler. Dagens hensynsløshet, i regi av vår regjering, bidrar, som nevnt, til utryddelsen av arter i samme tempo som da dinosaurene ble utdryddet. For å hindre en lignende utvikling for menneskehetens velde, foreslår vi å redde resten.

Fugløya må vernes - umiddelbart!

I Kristiansund kommune finner vi den verdifulle Fugløya – et av de viktigste områdene for hekkende sjøfugl på Nordmøre. Dette området er for tiden truet av inngrep. Blant annet ønsker Vestbase å bruke øya til å utvide oljebasen.

Jeg mener vi i Norge må ta vår del av ansvaret for at vi skal bevare en rik og mangfoldig natur. I dag er det faktisk slik at utryddelsen av arter skjer mellom 1000 og 10.000 ganger raskere enn normalt, og natur over hele landet er truet av menneskelige inngrep. Dette må det bli en slutt på, vi mennesker er avhengige av en velfungerende natur – også i framtiden. Nå er det tid for å verne Fugløya.

Fugløya i Kristiansund har blitt foreslått vernet av Direktoratet for Naturforvaltning gjennom verneplanen for sjøfugl som nå ligger til behandling hos Miljøverndepartementet. Jeg håper virkelig Miljøverndepartementet ser alvoret i denne saken, og sørger for at verneplanen for sjøfugl behandles snarest slik at Fugløya blir sikret beskyttelse. Dette må skje før Vestbase eventuelt får tillatelse til å gjøre om øya og sjøen rundt til en steinfylling for næringslivet.

Tidligere har blant annet ordføreren i Kristiansund kommune, Per Kristian Øyen, gått ut i media for en utvidelse av Vestbase. Han hevder at den verdifulle Fugløya bør vike til fordel for fortsatt vekst i oljeindustrien. Jeg mener dette er et useriøst forslag fra ordfører Øyen. Han bør tenke på de verdiene naturen vår inneholder, og menneskenes avhengighet av en velfungerende, rik og mangfoldig natur.

Dersom det er slik at dette virkelig er ordførerens tanker om framtiden, bør noen sørge for at Øyen får en opplæring i miljøspørsmål. Naturen vår er i ferd med å forsvinne samtidig som Norges produksjon av fossil olje og gass truer livsgrunnlaget til millioner av mennesker verden over. Hva tenker han med når han kommer med utspill som dette?

Nei, ordfører og miljøvernminister, nå er det på tide å se realiteten i øynene. Vi kan ikke fortsette som før. Den verdifulle Fugløya må vernes, og norsk olje- og gassproduksjon må trappes ned umiddelbart. Jeg nekter å gå med på at verdifull natur forsvinner til fordel for forurensende oljeindustri!

Redd Resten; Tjørnanakkane.

Tjørnanakkane er ein verneverdig olivinfuruskog som ligg i Bjørkedalen i Volda. Olivinfuruskog er ein svært verdifull og sjelden skogtype, som ikkje eksisterar nokon andre stader i verda enn på Sunnmøre. Skogen er leveområdet til mange viktige raudlisteartar, og vi kan på ingen måte risikere at verdiar som dette går tapt.

Men Tjørnanakkane er i fare. Trugslar som hogst, dagbrudd og treslagskifte gjer at ein risikerar store øydeleggjingar på skogen. Øydeleggjingar som korkje naturen eller vi mennesker har råd til.

For naturen er livsgrunnlaget vårt, og vi treng den for å overleve. Og i dag forsvinn livsgrunnlaget vårt i eit uhyggeleg raskt tempo. 1000 til 10000 gongar raskare enn kva som er naturleg. Eg tykkjer det er ein forferdeleg skremande tanke at heile livsgrunnlaget vårt kan forsviinne. … Men sånn er det. Livsgrunnlaget vårt er i ferd med å forsvinne, og det må vi forhindre.

For det er heldigvis mogeleg å stoppe denne masseøydeleggjinga av naturområder. Ved å ta vare på naturen og verne rike og verdifulle områder kan vi kome opp på eit bærekraftig nivå igjen. Minst 4,6% av all norsk, produktiv skog må vernast, og sidan Tjørnanakkane er blandt dei 15 mest verneverdige skogane i landet, er dette ein naturleg stad å byrje verninga.

Naturen er rik, verdifull og uerstatteleg og derfor krever Natur og Ungdom varig vern av Tjørnanakkane!

bjørkedalen