Viser arkivet for stikkord jensstoltenberg

Lansering – fest eller gravøl?

I morgen skal den nye rødlista over utrydningstruede planter og dyr lanseres. Natur og Ungdom er da på plass både i Stjørdalen hvor den nye lista skal legges frem, og vi er på plass utenfor Miljøverndepartementet for å møte Erik Solheim. Vårt budskap til miljøvernministeren er at han må sørge for at vi ikke vil ha det samme behovet for en rødliste i fremtiden. Jeg håper at vi i framtiden har et artsmangfold der det ikke finnes arter som står i fare for å bli utrydda. Og dette håper jeg Erik Solheim sørger for.

I morgen vil jeg komme til å stå utenfor Miljøverndepartementet, klar for å snakke med Erik Solheim om utfordringene vi i dag står ovenfor. Det vil jeg gjøre sammen med en Miljøagent, en Miljøagent som begymrer seg for fremtiden. Sammen håper vi at fremtiden ser lys ut, uten en utryddelse av arter som vi ser i dag.

I disse tider er det faktisk slik at det forsvinner en art fra jorda hvert 10. minutt. Utryddelsen av arter skjer i dag i et hårreisende raskt tempo – et tempo vi ikke har vært vitne til siden dinosaurene døde ut. Og hva skal vi gjøre hvis det fortsetter slik? Hvor lang tid vil det komme til å ta før vi ser det utenkelige skje, at jorda raser sammen?

Nei, jeg velger og ha tro. Tro på mennesker, tro på fremtiden og tro på dagens politikere og deres beslutninger. La oss krysse fingrene for at artene ikke forsvinner like raskt, og la oss håpe at det er mulig å løse denne utfordningen.

Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane går inn for ødeleggelse av nasjonal laksefjord!

I går, onsdag 29. september gikk fylkesutvalget i Sogn og Fjordane for Nordic Minings søknad om reguleringsplan for gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune med dertilhørende fjorddeponi i Førdefjorden.
Utvalget er satt av fylkestinget og er som et slags formannskap for fylkestinget.
Fylkesutvalget vedtok å være positive til Nordic Minings søknad om gruvedrift og fjorddeponi, mot to stemmer fra SV og Venstre.

Les mer…

Hvordan skal det gå med naturen vår?

For noen år satte den norske regjeringen seg et mål. Et ambisiøst, men viktig mål. Nemlig å stoppe tapet av naturmangfoldet i Norge innen 2010.

Status september 2010: *
Hvordan gikk det med målsettinga om å ta vare på naturmangfoldet? Klarte norske politikere å nå målet?

På Artsdatabankens rødliste for truede arter er rundt 4000 arter oppført som truet. I høst kommer Artsdatabanken med en ny liste. Har det gått bedre med artene våre? Det er ikke mye som tyder på det.

Forskerene i Skogforsk slo nemlig fast at Norge må verne 4,6% av det produktive skogarealet i landet for å nå målet om at stoppe tapet av naturmangfoldet. Så langt har vi verna 1,8%. Til sammenligning har både Finland og Sverige vernet over 5% av sine produktive skogområder.
Det er ikke det at vi i Norge mangler viktige og artsrike skogområder å verne. Det står på politisk vilje og penger for at vi skal få det til.

Men det er ikke bare de verdifulle skogområdene våre vi ikke klarer å ta vare på. Langs kysten vår er det stadig flere naturområder som trues av ødeleggelser. Et eksempel er Bøkfjorden i Finnmark der Sydvaranger gruve har startet opp driften igjen og har søkt Klima- og forurensingsdirektoratet om å slippe ut store mengder av det giftige kjemikaliet Lilaflot D817 i fjorden. La oss krysse fingrene for at søknaden får avslag.

Et annet eksempel er Førdefjorden i Sogn og Fjordane der kommunepolitikerene i Naustdal denne høsten skal bestemme om gruveselskapet Nordic Mining får slippe ut 500 tonn steinstøv i timen i 50 år framover i fjorden. Dypvannsdeponiet som er planlagt på bunnen av Førdefjorden vil muligens utslette alt liv på bunnen av fjorden, noe som vil få store konsekvenser for det marine livet i fjorden.

Både Bøkfjorden og Førdefjorden er nasjonale laksefjorder, og det er en rekke viktige og truede arter som lever der.

Er det forsvarlig at norske myndigheter både lokalt og nasjonalt ikke tar vare på naturen, men lar selskaper ødelegge se siste restene av en rik natur som vi har igjen?

En rik og mangfoldig natur er livsgrunnlaget for alle mennesker. Uten rent vann, frisk luft, medisiner fra naturen og mat fra fiskerike fjorder og et bærekraftig jordbruk har vi mennesker lite igjen.
Det er på tide at vi tar vare på resten av vår rike natur og stopper ødeleggelsene av den!

Naturen i et endret klima

Det er ikke bare den direkte påvirkning fra oss mennesker som kan true planter og dyr i norsk natur. Også den globale oppvarmingen og et klima i endring er faktorer som påvirker naturen.

Mennesker har en forholdsvis god evne til å tilpasse seg endringer. Vi klarer å leve i de fleste typer natur og klima,har vi rent vann, frisk luft og tilgang på mat og husly så klarer vi oss stort sett greit. Sånn sett er mennesker mye bedre rustet til å tilpasse seg et klima i endring.
Mange dyr og planter er nemlig ikke like tilpassningdyktige som oss mennesker, de er avhengig av en spesiell type natur for å leve, og de trenger en viss luftfuktighet og samspill med et helt økosystem for å overleve.

Hvis den globale middeltemperaturen stiger med bare 1,5°C 2,5°C over dagens nivå, vil det være høy risiko for at 20 – 30 prosent av plante og dyreartene vil bli utryddet. En økning på 1,5 -2,5°C er innenfor det estimatet FNs klimapanel har sagt at vi kan regne med å forholde oss til i framtida.

Naturen er sårbar og var for endringer i temperatur og klima. En masseutrydding av arter kan få enorme konsekvenser, ikke bare for naturen i seg selv, men også for oss mennesker som er helt avhengig av de tjenestene en ”frisk” natur gir oss!

showimg.aspx

Redd regnskogen!

Boreal regnskog i Nord-Trøndelag

Mange får assosiasjoner til tropisk klima, fargesprakende planter og eksotiske dyr når de hører ordet regnskog. Men visste du at det finnes regnskog i lille Norge også?

På trøndelagskysten og i sørlige deler av Nordland finner vi nemlig naturtypen boreal regnskog, eller kystregnskog som den ofte blir kalt. Dette er en svært artsrik naturtype som trives i et fuktig klima og som har mye produktiv skog. Naturtypen finnes kun i små områder i Norge, Canada og ved Stillehavskysten i Sibir. Dette er veldig små områder, og Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de små restene av norsk regnskog som er igjen.

Ødeleggelse av den tropiske regnskogen har fått mye oppmerksomhet og er et stort problem, men den boreale regnskogen er også trua! Naturtypen trenger et spesielt fuktig klima, og det legger en naturlig begrensning på dens utbredelse, men hogst og utbygginger i områder meg boral regnskog gjør at områdene blir mer oppstykket og fører til at det biologiske mangfoldet i områdene svekkes.

Det har blitt innført meldeplikt for hogst i norske regnskogen, men i en rapport om boreal regnskog fra Direktoratet for naturforvaltning som kom i 1997, kom det frem at det har blitt gitt tillatelser til hogst i 30% av lokalitetene.

Ødeleggelser av den boreale regnskogen fører til mindre leveområder for de mange artene som lever i den boreale regnskogen. I Norge står om lag 4000 arter på rødlista for truede planter og dyr. Av disse lever ca halvparten i tilknytting til skogområder. Og den boreale regnskogen har en stor tetthet av arter på grunn av det høye fuktigheten i områdene. Ødeleggelse av skogen vil føre til at mange truede planter og dyr vil dø ut, på grunn av at leveområdene deres blir ødelagt.

Det er vel og bra at Jens Stoltenberg og Erik Solheim blir internasjonale miljø-helter for å gi penger til å ta vare på den tropiske regnskogen, men hvorfor bryr de seg så lite om å ta vare på den regnskogen vi har her hjemme?

Stopp raseringen av allerede vernet natur!

Akersvika hedmark3.jpg (articledisplay)

I Hedmark, nærmere bestemt i Hamar ligger det som i 1974 ble Norges første våtmarksområde vernet gjennom Ramsarkonvensjonen. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal konvensjon for å ta vare på våtmarksområder. Åkersvika naturreservat i Hamar er et av Norges viktigste våtmarksområder og har et unikt fugleliv.

Våtmarksområder er en unik naturtype med mange spesielle arter som er avhengige av disse områdene for å overleve. Det er svært rike, men samtidig svært sårbare områder. Åkersvika er et spesielt viktig område for fugl. Om lag 200 fuglearter er påvist i området, hvorav 21 står på den nasjonale rødlista over sjeldne og truede arter . Åkersvika er vernet som et naturreservat som er den strengeste formen for vern i Norge.

Til tross for at Åkersvika er et svært sårbart område og et av Norges viktigste våtmarksområder, er utvidelsen av E6 nordover mot Hamar planlagt å gå enten rett gjennom naturreservatet eller i kanten av området. Begge deler vil få store konsekvenser for de unike naturverdiene i Åkersvika.

Ikke bare vil en utvidelse av E6 til firefelts motorveg føre til mer biltrafikk og økte klimagassutslipp, veien vil også legge beslag på noe av den mest unike våtmarksnaturen vi har. Dette elendig og skandaløs miljøpolitikk, og viser at styresmaktene kan ødelegge natur som allerede er vernet. Når vi en gang bestemte oss for å verne området, er det helt uaktuelt at politikerne kan vedta å bygge en firefelts motorvei gjennom området. Det bryter med alle former for sunn fornuft.

Åkersvika er dessverre ikke et enkeltstående eksempel på naturområder der politikerne regelrett driter i de bestemmelsene som er gjort for området. Stadig ødelegges områder vi har bestemt at vi skal ta vare på. Og det må vi slutte med. Naturen er sårbar og tåler ikke stadige ødeleggelser, det er på tide at politikerne tar til vettet og tar vare på den unike naturen!

Rød skogfrue, en art å ta vare på

Rød skogfrue

Den 23. mars i år kom Miljøverndepartementet med sitt første forslag til prioriterte arter og utvalgte naturtyper som skal beskyttes gjennom naturmangfoldsloven. En av de prioriterte artene som skal beskyttes er rød skogfrue (Cephalanthera ruba), en svært sjelden og vakker orkidé.

Når rød skogfrue nå er blitt beskyttet gjennom naturmangfoldskloven betyr det at all form for ødeleggelse av arten vil være ulovlig. Samtidig skal det lages en handlingsplan for hvordan man skal sikre en levedyktig bestand av arten. Målet med å beskytte arter og naturtyper gjennom naturmangfoldloven er at man skal beskytte arten eller naturtypen i sin helhet, og at man skal skreddersy forvaltningen av den enkelte arten eller naturtypen.

Som med så mange andre trya arter er det ødeleggelser av leveområder som er den største trusselen mot rød skogfrue. Arten har sin utbredelse primært på Østlandet og den vokser på kalkgrunn, stort sett i kalkfuruskog og den trenger et varmt klima for å vokse. Utbygging av veier, boligområder og næringsområder er st stort press på artens leveområder.

Det er et viktig første skritt mot en mer mangfoldig natur at regjeringen nå har begynt å ta vare på arter og naturtyper gjennom naturmangfoldloven. Det vi må håpe er at vernet virker og at sjeldne og truede arter virkelig får sin beskyttelse.
Du kan lese mer om rød skogfrue på http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=798m

Trillemarka – historien om en seier

Det er ikke alltid Natur og Ungdom vinner sakene vi jobber med. Gang på gang ser vi at forurenserne og de som ødelegger både klimaet og naturen er de som vinner frem. Men samtidig ser vi at vårt arbeid nytter. Noen ganger vinner vi selve slaget også.

Da jeg begynte i Natur og Ungdom ble jeg ble jeg med i lokallaget på Kongsberg. Lokallaget hadde lenge jobbet for at skogområdet Trillemarka- Rollagsfjell som ligger i Buskerud skulle vernes. I 2002 hadde en del av området blitt vernet, med det var bare en liten del av det 200 km2 store området. For at alle de truede artene som lever i området skulle få den beskyttelsen de trenger ville Natur og Ungdom at hele området skulle vernes. Så i mars 2003 aksjonerte en gjeng fra Natur og Ungdom sivilt ulydig mot en planlagt hogst i det verneverdige området. Og de vant frem, dagen etter aksjonen bestemte Børge Brende, som da var miljøvernminister at det skulle settes i gang en verneprosess for å verne resten av det verdifulle skogområdet.

I 2003 var det stor jubel for Børge Brendes beslutning om å sette i gang verneprosessen, men det skulle vise seg at det skulle mer til enn det for å dra seieren i havn. Det var bare å sette i gang med arbeidet en gang til. For det tok jo sin tid, fra verneprosessen ble satt i gang i 2003 til regjeringen bestemte de seg for å verne området i januar 2008. Og i desember samme år ble Trillemarka offisielt vernet av regjeringen i statsråd. I mellomtiden hadde Natur og Ungdom stått på både dag og natt. Både de som jobbet med det fra sentralt hold og vi i lokallagene i Buskerud som aksjonerte, skrev voldsomme mengder leserbrev til avisene og dro på tur til området.

Men det endte altså lykkelig, samme dag som Natur og Ungdoms landsmøte i 2008 ble avsluttet i begynnelsen januar, fikk vi glad-meldingen; Regjeringen hadde gått inn for å verne Trillemarka og vårt arbeid hadde vunnet frem!

Trillemarka – Rollagsfjell naturreservat er i dag Norges største naturreservat og det lever mange trua arter det. Trillemarka-Rollagsfjell er faktisk ”bolig” for så mye som 120 rødlistede arter! Det som er så spesielt med området er at det er preget av mye gammel skog, og Trillemarka er Sør-Skandinavias siste store naturskogsområde. Naturskog er en type skog som i stor grad har fått stå i fred for menneskelig aktivitet, og som derfor har et villamarkspreg. Skogen er gammel, i Trillemarka finner vi nemlig Norges eldste gran, den har stått på samme sted i over 500 år!
Det var en stor seier for naturen og Natur og Ungdom da Trillemarka-Rollagsfjell ble vernet. En seier vi kunne ønske vi fikk så mye oftere.

Noen vil rasere noe av det kjæreste vi har

Foto: Førdefjorden Vel

Norge blir ofte kalt for fjordenes land, og det er ikke uten grunn. ”På Vestlandet har vi noen av de lengste, dypeste, trangeste og vakreste fjordene i verden” reklameres det med fra reiselivsnæringen. Fjordene er regnet for å være noen av de mest dramatiske og spektakulære landskapene på jorda, og det er Norges fjorder som er blant våre mest attraktive reisemål.

Dessverre er det noen som ikke setter like stor pris på denne verdien norske fjorder har. Langs Førdefjorden finner vi bygda Vevring i Naustdal kommune. Langs Førdefjorden finner vi også Engebøfjellet, et fjell som inneholder en av de største kjente konsentrasjonene av rutil i verdenssammenheng. Rutil er et råstoff som brukes til å fremstille titandioksid, som er et hvitt pulver som brukes som fargepigment i maling, iskrem, plast, tannkrem etc. Det er dette rutilet selskapet Nordic Mining nå ønsker å utvinne.

Selskapet har nå søkt om tillatelse til å utvinne rutil fra forekomsten vi finner i Engebøfjellet. De ønsker å utvinne rutil gjennom bl.a. knusing og bruk av kjemikalier. Steinmassen som blir igjen, ønsker de å dumpe i Førdefjorden – den lengste fjorden i Sunnfjord. Fjorden regnes i dag for å være til dels urørt, siden den ikke er påvirket av forurensende industri slik flere av våre andre fjorder er.

Naturen vår er verdifull og uerstattelig, og vi mennesker er avhengige av en rik og mangfoldig natur. Hvert tiende minutt forsvinner det en art fra jorda. Utryddelsen av planter og dyr skjer i dag mellom 1000 og 10.000 ganger raskere enn det som tidligere har vært normalt. Kan vi da tillate å rasere enda mer norsk natur?

I 2007 ble Førdefjorden vernet som en nasjonal laksefjord, med et tilhørende nasjonalt laksevassdrag blant annet for å sikre beskyttelse av villaksen. Og denne nasjonale laksefjorden ønsker man nå å dumpe steinmasse i. Dersom det gis tillatelse til rutilutvinning og dumping av steinmasse i Førdefjorden, vil det dumpes inntil 570 tonn steinstøv og kjemikalier hver eneste time i 50 år fremover. I følge Havforskningsinstituttet vil dumping av steinmasse i Førdefjorden påvirke hele økosystemet der, noe som videre kan føre til at livet på bunnen dør ut. I tillegg er det registrert flere rødlistearter i og rundt Førdefjorden, arter som allerede står i fare for å bli utryddet, som vil kunne bli påvirket av dette sjødeponiet, for å nevne noen; ål, uer, blålange, lange, spisskate, pigghå etc. Rutilutvinningen kan med dette bli en miljøkatastrofe for naturverdiene vi finner i og rundt Førdefjorden.

Kan vi mennesker tillate denne forurensingen og raseringen av vår verdifulle norske natur? Nå ligger saken til behandling hos Klima- og forurensingsdirektoratet. Kommunen har heller ikke tatt stilling til dette prosjektet enda. Det ventes at man vil ta en avgjørelse i denne saken i løpet av første del av året. Kan du med hånden på hjertet være vitne til at dette skjer, uten et snev av dårlig samvittighet for at du ikke gjør noe for å påvirke? Tenkte jeg det ikke. Det kan ikke vi i Natur og Ungdom heller. Den omsøkte rutilutvinningen vil gamble med naturverdiene i Førdefjorden, naturverdier vi ikke har råd til å miste. Gå inn på facebook og delta i Sogn og Fjordane Natur og Ungdoms fotokampanje for å ta vare på Førdefjorden, Vern om fjorden! og følg med videre på bloggen hvordan det går med Førdefjorden og planene om rutilutvinning.

Norsk natur er også trua!

Norge er et land med mye natur. Vi ser den rundt oss hver dag, og vi har enorme områder med skog, fjorder, fjell og vidde i landet vårt. Det kan til og med virke som om vi tar godt vare på den. Det er liksom ikke like ødeleggende med bygging av skogsbilveier i Norge enn hugging av regnskogen i Amazonas. Men begge deler er en trussel mot naturen, som vi ikke kan godta i verdifulle naturområder. På den norske rødlista over truede planter og dyr står det oppført omlag 4000 arter. Det er dyre- og plantearter som lever i norsk natur og som står i fare for å dø ut fordi vi mennesker ikke er flinke nok til å ta vare på leveområdene deres. Hver dag står norsk natur ovenfor trusler som truer dens eksistens. Det kan være veiutbygginger, hyttebygging i viktige naturområder eller industri som trenger naturområder til å dumpe avfall på.

Selv om vi har mye natur i Norge betyr det ikke at den er særlig godt beskyttet mot disse truslene. Det har seg nemlig sånn at forskerne sier at Norge må verne minst 4,6% av den produktive skogen som er den skogen der det lever flest arter, for å stanse tapet av naturmangfoldet i Norge. Til nå er mindre enn 2% av den produktive skogen i Norge vernet. Dette til tross for at både regjering og Storting satte seg som mål å stanse tapet av naturmangfoldet i Norge innen dette året.

Og det er akkurat det som gjør meg sint og frustrert. Hvorfor er det sånn at regjeringen ikke vil innfri sine egne målsetninger, og gang på gang lar næringsinteresser gå foran hensynet til naturen? Å ikke ta vare på naturen rundt oss er en stor risiko å ta. Vi har jo ingen forutsetninger for å vite hva som skjer når vi ødelegger deler av naturen rundt oss! Vi mennesker er helt avhengige av ren luft, rent vann, trevirke, materialer til klær, mat og medisiner som vi får fra naturen. Hvis vi ikke tar vare på det mest verdifulle og sørger for å ikke utrydde arter, kan vi ende med å ødelegge livsgrunnlaget vårt.

Derfor synes jeg det er på tide at vi begynner å ta naturen på alvor, nå må politikerene begynne å følge sine egne målsetninger. Det er rett og slett på tide å redde resten!