Viser arkivet for stikkord kirkenes

Nei, dere får ikke ødelegge Bokfjorden!

Der fantes en fjord, like ved Kirkenes. En nasjonal laksefjord. Bøkfjorden. Ren nok til å huse en av Norges siste villaksstammer. Ren nok til å være grunnlaget for mange generasjoners bruk og glede. Så kom gruvedriften. Strenge miljøkrav skulle sikre fjorden, Klima- og forrurensningsdirektoratet (Klif) skulle passe på. Men den gang ei. I dag har Klif lent seg tilbake, og er nå tilskuere til at miljøstatusen i Bøkfjorden går fra vondt til verre.

«Bunndyr og alger kveles», sier økotoksikolog Sonnich Meier til Fiskeribbladet Fiskaren. Og det etter et år hvor spredningen av giftstoffer fra gruva har vært kunstig lav, på grunn av et rør som falt til bunns. Det er ikke bærekraftig at en fjords økosystem blir rasert. Nå skal Vitenskapskomitéen for mattrygghet vurdere å komme med kostholdsråd mot Bøkfjorden. Skjer det, er katastrofen komplett – fjorden rasert.

Sydvaranger ASA har nylig fått tillatelse til å slippe ut kjemikaliet Magnafloc 1707 i Bøkfjorden, et stoff kjent for å rense drikkevann, fordi det effektivt dreper organismer. Ikke rart at det ikke går bra med artsmangfoldet i fjorden. Lenge hadde Sydvaranger Gruve også en søknad inne om utslipp av Lilaflot til fjorden, et kjemikalie gruva tidligere fikk slippe ut. Søknaden er nå trukket, men gruva har gjort det klart at de ikke utelukker bruk av kjemikaliet senere.

Det til tross for at stoffet er svært giftig for vannlevende organismer. Miljøbevegelsen har lenge ropt ut om hvor farlig dette stoffet er. Det viser seg nå at Sydvaranger Gruve også har visst dette lenge. For kort tid siden ble en til nå hemmeligholdt rapport fra Norsk Institutt for Vannforsking (NIVA) til Sydvaranger ASA offentligjort. Den konkluderer helt klart med at Lilaflot er svært giftig. Giftigere enn tidligere anntatt.

La fjorden leve! Det er på tide å sette en stopper for raseringen av Bøkfjorden. Ikke la giftutslipp hindre bruken og gleden av en fjord, som kan gi ressurser til et samfunn i lang framtid. Vi har ingen rett til å ødelegge en fjord, men gjør det ved å la Sydvaranger ASA slippe ut stadig farligere stoffer i stadig større kvanta i Bøkfjorden. Klif må sette foten ned. Folk må sette foten ned. Nei, dere får ikke ødelegge Bøkfjorden!

Natur og Ungdom i strupen på Klima- og Forurensningsdirektoratet

På et folkemøte forrige torsdag la Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) fram sitt vedtak om utslipp av giftstoffet Magnafloc 1707 i Bøkfjorden i Kirkenes. Nok en gang var beskjeden til Sydvaranger gruve: «kjør på»! I dag klaget Natur og Ungdom med Naturvernforbundet vedtaket inn til Klif.

Les mer…

Ja til giftutslipp?

I Kirkenes inviterer man til folkemøte for at Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) skal komme med sitt svar på Sydvaranger gruves søknad om lov til å slippe ut svære mengder Magnafloc 1707 i Bøkfjorden. Magnafloc 1707: stoff påvist farlig for levende organismer, dog ikke testet i stor skala. Bøkfjorden: nasjonal laksefjord.

Les mer…

Kortsiktighetens Tyrrani

Det er litt uvirkelig å tenke på den samfunnsøkonomiske verdien av bevart natur. Man er jo enig i at den har en verdi, som et vakkert sted for turgåing. Utover det derimot, er den bevarte naturs verdi mindre åpenbar. Derfor blir det lett å si at naturen må vike for midlertidige arbeidsplasser, eller kortsiktig økonomisk vinning. For lett. Det mangler en forsåelse av hvor stor verdi en ivaretatt natur faktisk representerer, rent samfunnsøkonomisk.

Vi er avhengige av naturen rundt oss. Bynære naturområder, som Nordmarka utenfor Oslo, sikrer rent drikkevann. Torskebestandene forsyner flerfoldige millioner munner med mat. Norsk natur tiltrekker seg enorme mengder turister. Planter og skog suger til seg CO2. Biomangfoldet rundt oss er stedet hvor uoppdagete medisiner er å finne. Naturen rundt oss er enkelt og greit vårt livsgrunnlag. Hvorfor er det da så lett for enkelte å ikke annerkjenne naturen i seg selv som ressurs?

Vi ser det i Kirkenes, hvor Sydvaranger gruve får lov til å forgifte bøkfjorden av Klima- og forurensingsdirektoratet. Det er tydelig i Naustdal, Sogn og Fjordane, hvor Nordic Mining ønsker å rasere Førdefjorden. Vi ser det utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, hvor Oljeindustrien sikler etter å bygge ned de sårbare havområdene der er å finne. Den samme uvilkårligheten kommer frem utallige andre steder, hvor det tilstedeværende naturmangfoldet kommer i andre rekke, bak kortsiktige prosjekt.

Virker det så lett å ødelegge for noen arter her og der fordi er snakk om små områder av gangen? Hva gjør det vel om vi utdrydder denne lille arten? Eller denne? Eller disse? Kanskje hadde det vært mulig for oss å ødelegge naturen rundt oss så fort som vi gjør, hadde ikke naturen vært naturen. Naturen er økosystemer.

Økosystemer er intrikate greier. De omfatter nett av arter og deres samhandling. Ett nett av arter hvor alt henger sammen. Det skumle er at man ikke trenger å fjerne alle artene for at hele økosystemet kollapser. Man trenger bare fjerne noen. Derfor kan man ikke fortsette med dagens mentalitet, som tillater skadelig giftutslipp her, habitatsødeleggelse der. Det blir litt som å fjerne noen tilfeldige deler av et fly, sende det i lufta og satse på at det går bra. Plutselig fjerner vi en art for mye, økosystemet kollapser og da taper vi mye større verdier enn de vi tjente på raseringen. Plutselig styrter flyet. Plutselig har vi fjernet livsgrunnlaget vårt.

På tokt i Kirkenes

Lørdag 18.september var naturtoktet innom Kirkenes for å markere vårt sinne mot Sydvaranger Gruves planlagte deponering av hundrevis med tonn gift og slam i Bøkfjorden. Konsert ble arrangert på BASEN, Kirkenesungdommen møtte opp, og der var bred enighet om budskapet, la fjorden leve.

Les mer…

På tokt for å redde resten!

I disse dager legger Natur og Ungdom ut på tokt, et tokt som skal sette fokus på tapet av norsk natur. I dag er det dessverre slik at hvert tiende minutt forsvinner det en art fra jorda vår, og utryddelsen av arter skjer mellom 1000 og 10.000 ganger raskere enn det som tidligere har vært normalt. Dette er en del av grunnen til at vi legger ut på dette toktet, vi kan ikke sitte passive og se på at dette skjer. Norsk natur er i ferd med å forsvinne – derfor vil Natur og Ungdom redde resten!

I løpet av dette toktet skal vi stoppe innom en del forskjellige steder, steder hvor naturen trues av ulike former for inngrep. Første stopp blir i Kirkenes. I Kirkenes finner vi Bøkfjorden, en fjord som er truet av et selskap som driver gruvedrift og som ønsker å dumpe avfallet fra driften i den nasjonale laksefjorden. I dag har selskapet Sydvaranger Gruve allerede tillatelse fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) til å slippe ut fire millioner tonn steinslam og 35 tonn av miljøgiften Magnafloc i fjorden, noe som er ille nok. I tillegg har de nå en søknad inne hos Klif der de søker om tillatelse til å årlig slippe ut dobbelt så mye steinslam, og i tillegg opp mot 500 tonn av det giftige stoffet Lilaflot. Vi legger ut på tokt, og krysser fingra for at dette ikke kommer til å skje.

I løpet av denne reisen for å ta vare på norsk natur, skal vi også blant annet stoppe innom Volda, hvor vi finner den gamle bygda Bjørkedalen, som er mest kjent for sine gamle båtbyggetradisjoner. En annen ting som er spesielt med Bjørkedalen, er at det er der vi finner landets største olivinfuruskog, som også inneholder flere typer rødlistearter. Dette er en svært verdifull og sjelden skogtype, som en ikke finner andre steder i verden enn på Sunnmøre. Og denne skogen står også i fare for å miste sin verdi. Flere snakker om at de ønsker å starte hogst i skogen, og i tillegg snakker man en del om å starte utvinning av den verdifulle olivinen som en finner i skogen. Dette kan vi ikke la skje, derfor stopper toktet innom denne Sunnmørsbygda.

Som om ikke dette er nok – utrolig mange flere verdifulle naturområder i vårt langstrakte land står i fare. Derfor har vi flere stopp på turen. I den lille bygda Vevring i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, finner vi også trusler. Der har selskapet Nordic Mining planer om å utvinne rutil fra forekomsten vi finner i Engebøfjellet. De ønsker å utvinne rutil gjennom blant annet knusing og bruk av kjemikalier. Steinmassen som blir igjen etter de har henta ut mineralet, ønsker de å dumpe i Førdefjorden, nok en nasjonal laksefjord. Gis det tillatelse til rutilutvinning og dumping av steinmasse i fjorden, vil det årlig dumpes inntil 6 millioner tonn steinstøv og kjemikalier i minst 50 år fremover. Vi kan ikke gamble med verdifulle naturverdier på denne måten!

Lørdag legger vi ut på tokt, nå er det jammen meg på tide å redde resten!

Ane Marte Rognskog
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom