Viser arkivet for stikkord landskap

Hjelp politikerne med å stoppe galskapen!

Foto: Smøla, Bjørn Sigurdsøn/Scanpix

De aller fleste land i verden trenger å bygge ut betydelig fornybar energi, i Norge er vi så heldige at vi har den allerede! *Når den tid evt. kommer, at vi vil få behov for mer ren energi, bør ikke løsningen være å pepre kysten med vindindustri og legge de siste frie elver og bekker i rør, dette er etter min mening *kriminelt og ivaretar ikke hensynet hverken til vår naturarv, den levende kystkulturen, biologisk mangfold, eller våre etterkommere. Vi har både mulighet og plikt til å gi våre barnebarn en natur i mest mulig balanse uten å føle at de bor i et sammenhengende industriområde. Vår natur har større verdi, særlig i verdensperspektiv, enn den stakkarslige mengden strøm som produseres av vindindustrien. *Kraftbransjen er også de som reduserer INON-områder mest.
*
Argumentet om å bidra globalt til ren fornybar energi er i beste fall en misforståelse; selv all Norges rene kraftproduksjon utgjør kun ca. 3‰ av behovet på kontinentet. Samfunnsøkonomien i vindindustrien er som kjent også svært negativ, selv uten at tap knyttet til selve naturinngrepet (turisme, biomangfold, helse, bolyst osv) inkluderes. Utbygging av bekker, som før ikke lønte seg, blir nå “lønnsomme” pga tilskuddet på 25 øre som “grønne” sertifikater gir. Og alt dette faenskapet skal betales av deg og meg; vi betaler for å få ødelagt vår natur, som markedsføres over hele verden som ren og urørt. Det “positive” er at noen grunneiere, konsulenter, og kommunepolitikere fristes til å tjene seg noen kroner, og staten får pyntet litt på oljeimaget sitt.

Når vi så trenger strøm til trailerne, fergene, godsbåtene, fiskeflåten og kraftkrevende industri så har vi både kompetanse og økonomi til å løse dette. Framtidens ekstra energi bør for Norges del være enøk, solvarme, solpaneler, varmepumper, jordvarme, dyp geotermisk varme, bølge-/strømkraft, og noe økt vanntilsig (~15% i 2050). I tillegg kommer stadig teknologiske forbedringer og smarte energisparetiltak. Kan heller ikke se at vi kan la være å få jernbane også i nord, i tillegg til at mye mer gods må på båt.

Energisparepotensialet i industrien og offentlig infrastruktur er beregnet av flere til å være over 30%. Mekanisme for å regulere kraftpris som initierer til sparing kan f.eks være en to-prisordning, men da må vi ut av EØS (noe vi bør uansett), og støtte til omlegging. At Enova kaster penger etter kraftspekulantene synes jeg er et uakseptabelt misbruk av felles midler, Tromskraft fikk f.eks 370 millioner for å ødelegge Fakken på Vannøya, og nå planlegger de utvidelser mellom holmer og skjær, det er hjerteskjærende misbruk. I tillegg, når denne galskapen får lov å utfolde seg, finnes ikke en helhetlig plan for utbygginger, anarkiet råder.

Av alle land i verden er vel Norge i best posisjon til å la være å ødelegge mer natur, vi burde også ha en konkret plan for nedtrapping av olje og gassutvinningen.

Du kan gjøre en forskjell; gjør det!

"Velvillighet" - verdier og veivalg

Sørfjorden (Moskvavuotna) og Ullsfjorden mot Lyngsalpan – et landskap som er elska av natursøkende, verden over. De fleste trur det er “Lyngen”. Her utsikt fra Skognesodden (Suoidnenjárga) mot foten av Bálgesvárri, Holmbukttinden og Jiehkkivárre. Rein magi! Foto: Ragnhild Sandøy

14. januar er 30 år siden D-dagen i Stilla, demonstrantene ble fjerna, “kraftmiljøet” hadde fått viljen sin og maskinførerne kunne starte det kontroversielle arbeidet med inngrep og utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.

Dette årtusenets første ti-år har framfor noe vært “Spekulantenes” ti-år. Mye naturarv og naturmangfold har bit-for-bit og uten sverdslag og med et skuldertrekk fra politikere, gått tapt. Ingen klarer å føre kamper på mange slagmarker samtidig, spekulantene har fått fritt spillerom, ikke minst i nord … Investorene har funnet en ny og suksessfull strategi, “worldwide”, de fleste har stilt seg i rekka av “De velvillige”.

Måtte 2011 og det nye tiåret bli huska for at naturmiljøet i Norge klarte å kjempe fram en «time-out», og for at vi i Troms og Finnmark klarte å aksle oss for det vi er: Naturmangfold i Verdensarvklassen. Det vil bli en meningsfylt dugnad!

Les mer i Verdensarv og veivalg, 3. side i Nordlys 6. januar 2011

Les også på Facebook
Naturvernforbundet i Troms
30 år etter …
Fosser og elver
Ishavskysten friluftsråd
30 år etter – ny vasskraftboom – møteprogram

Oversikt
I kartet her ser dere noen av vasskraftanleggene, noen er omsøkt og noen er godkjent. det kommer stadig flere søknader.

Skal gjøre kartet ferdig etterhvert.
Det er NVE som er myndighet, og det er NVE, ikke vi frivillige som burde utarbeide oversikter som folk kan forstå.