Viser arkivet for stikkord natur

Landskapsvern I Norge (LANO)

LANO består av mange organisasjoner og grupper. Felles for oss alle er at vi kjemper en ulike kamp mot sterke krefter for å bevare naturlandskap og kulturlandskap som betyr mye for oss og som vi ønsker å redde for kommende generasjoner. Gruppene representerer flere tusen mennesker!

Gjennom våre kamper lokalt, har vi opplevd hvor lite vern landskapet har.

- miljøvernorganisasjoner har stort sett interessert seg for landskap ut fra faktorer som kjemisk forsøpling, lagring av avfall, eller ut fra hensyn til sårbare arter m.v.

- også det statlige lovverket og miljøvernet følger stort sett dette, dersom det da ikke kan anvendes lover knyttet til fornminner osv.

- Rett nok har vi organisasjoner som Norsk turistforening som har en interesse knyttet til landskapet ut fra ”fjellfolks” turmålinteresser.

Likevel ser vi at verken myndigheter eller organisasjoner viser en avgjørende interesse for landskapet som bygdefolkets leveområde og orienteringsramme.

Folk fødes og lever i et landskap, blir preget av det og forvalter det. Dette landskapet er en arv som har en egenverdi, og som noe en gjerne vil gi videre.

Slike landskap trues nå av en aggressiv vindkraftindustri, en industri som segler under ”grønt” flagg, og som sentrale politikere, fra venstre til høyre, har gitt merkelappen politisk korrekt.

Både folk som bor fast i de berørte områdene, folk med hytter og fritidshus, unge og gamle vil med dette appellere til politikerne: Stopp raseringa av landet!

- Vi har en kystlinje som ikke noe land kan fremvise maken til, men må snu å vende på et mangelfullt lovverk for å hindre at kyststrekninga blir en sammenhengende nålepute!

- Estetiske hensyn er ikke gangbart argument, noe også OED-ministeren har sagt i klartekst. Dette er ikke godt nok! Folk står opp for dette, men opplever å kjempe mot sine egne.

- Langs kysten segler havørna som en god påminnelse om at vern nytter, men den samme staten som berget ørnebestanden vil nå gjøre ørnas luftveier til livsfarlige trafikkfeller.

- Vi har fjellområder, skogområder og daler som er mer uberørte enn i noe land i Europa. I disse områdene streifer alt fra villrein og fjellrev til ulv og bjørn, og man har et lovverk som beskytter disse dyrene, men glemmer landskapet. Ikke noe landskap er godt nok ”i seg selv” for dette lovverket, og menneskets forhold til sitt landskap blir lite berørt. Det føles som det ligger en urban tenkning bak.

Mot det angrepet som nå skjer, føler folk seg ganske maktesløse. Ja, de føler seg tråkka på! Og mange har kjempa lenge!

I dette ligger det mange forhold.

- Grunneiere blir gitt kompensasjon for å frigi store områder.

- Kommuner får erstatningsbeløp, penger som ofte blir tunga på vektskåla om frislepp skal gis.

- Utbygningsselskapene ser utsikter til å håve inn penger pga statlige subsidier i form av ”grønne sertifikater, og presset mot folks motvilje blir sterkt, og rått!

- Folkeavstemninger blir avvist fordi ordførere har inngått ”gode” avtaler med kraftselskapene.

Dette utbyggingsmaskineriet oppleves som en annen dimensjon enn det man gjerne vil forbinde med demokratiske prosesser, og vi er sjokkerte over at sentrale politikere ikke ser det.

Vi mener av vindkrafthysteriet er en gedigen blindvei i miljøpolitikken, og dette kan bli et mareritt langt inn i framtida, dersom man ikke stopper nå!

Ingen i dette landet er overbevist om at vi trenger mer kraft, og dersom våre myndigheter har inngått avtaler med et internasjonalt marked som forutsetter at norsk natur skal ødelegges, burde det vel i det minste være et politisk tema på Stortinget? Skal norsk natur ofres for å forsyne et europeisk marked med kraft, og skal dette gjøres uten at de som lever i den berørte naturen skal bli hørt.

Både i våre naboland Sverige og Danmark, i land på kontinentet, England og i USA går folk sammen i et høyt og klart NEI!

Vi har aldri tidligere følt oss så sveket av egne politikere som i denne saken! Derfor går vi sammen nå, og vi vil gjerne ha store organisasjoner med oss i et felles krav overfor våre myndigheter:

Dette må stoppe!

For Landskapsvern i Norge (LANO)
www.landskapsvern.com

Hans Anton Grønskag
Storheia
7260 Sistranda
hangroen@online.no

Foto: Magnar Lien

La fjorden leve!

Norsk natur minker. Det blir færre rene norske fjorder. Med det i bakhodet, spør jeg: kan Erik Solheim og Miljøverndepartementet tillate at Førdefjorden blir omgjort til gruveindustriens avfallsplass?

Selvfølgelig kan de ikke det, og derfor kan vi være trygg på at Norge ikke blir en fjord fattigere i fremtiden. Hvis Erik Solheim da ikke ser bort fra naturverdiene i fjorden og bukker under for presset fra gruveindustrien, som i følge Nærings- og handelsminister Trond Giske skal forsyne pensjonsfondet med sort gull etter oljas fall.

Les mer…

Artene flykter!

Verden blir varmere, og vi har forlengst begynt å se de dramatiske konsekvenser av klimaendringene. Blandt annet har arter begynt å flytter seg nordover i et høyt tempo. En ny studie viser at Norge rammes spesielt hardt av utviklingen, og konsekvensene for det norske naturmangfoldet kan være dramatiske.

Les mer…

Naturvern nytter!

Fjellreven, som er et av de mest trua pattedyrene som lever i Norge har nå begynt å etablere seg på nytt i Sør-Norge. Det er født minimum 270 fjellrevvalper på landsbasis i år, og om lag halvparten av valpene er født av fjellrev som er satt ut gjennom Avlsprogrammet for fjellrev.
Les mer…

Ta naturen i bruk i sommer!

Norge har et vell av natur som står klar til fantastiske opplevelser for både oss og turistene som kommer hit. Ta naturen i bruk i sommer!

Les mer

Natur og Ungdom krever både rovdyr og husdyr i norsk natur!

I går kveld ble de parlamentariske lederene på stortinget enige om et nytt rovdyrforlik. Forliket kan bety en vanskelig fremtid for den norske bjørnestammen

Les mer…

Nei, dere får ikke ødelegge Bokfjorden!

Der fantes en fjord, like ved Kirkenes. En nasjonal laksefjord. Bøkfjorden. Ren nok til å huse en av Norges siste villaksstammer. Ren nok til å være grunnlaget for mange generasjoners bruk og glede. Så kom gruvedriften. Strenge miljøkrav skulle sikre fjorden, Klima- og forrurensningsdirektoratet (Klif) skulle passe på. Men den gang ei. I dag har Klif lent seg tilbake, og er nå tilskuere til at miljøstatusen i Bøkfjorden går fra vondt til verre.

«Bunndyr og alger kveles», sier økotoksikolog Sonnich Meier til Fiskeribbladet Fiskaren. Og det etter et år hvor spredningen av giftstoffer fra gruva har vært kunstig lav, på grunn av et rør som falt til bunns. Det er ikke bærekraftig at en fjords økosystem blir rasert. Nå skal Vitenskapskomitéen for mattrygghet vurdere å komme med kostholdsråd mot Bøkfjorden. Skjer det, er katastrofen komplett – fjorden rasert.

Sydvaranger ASA har nylig fått tillatelse til å slippe ut kjemikaliet Magnafloc 1707 i Bøkfjorden, et stoff kjent for å rense drikkevann, fordi det effektivt dreper organismer. Ikke rart at det ikke går bra med artsmangfoldet i fjorden. Lenge hadde Sydvaranger Gruve også en søknad inne om utslipp av Lilaflot til fjorden, et kjemikalie gruva tidligere fikk slippe ut. Søknaden er nå trukket, men gruva har gjort det klart at de ikke utelukker bruk av kjemikaliet senere.

Det til tross for at stoffet er svært giftig for vannlevende organismer. Miljøbevegelsen har lenge ropt ut om hvor farlig dette stoffet er. Det viser seg nå at Sydvaranger Gruve også har visst dette lenge. For kort tid siden ble en til nå hemmeligholdt rapport fra Norsk Institutt for Vannforsking (NIVA) til Sydvaranger ASA offentligjort. Den konkluderer helt klart med at Lilaflot er svært giftig. Giftigere enn tidligere anntatt.

La fjorden leve! Det er på tide å sette en stopper for raseringen av Bøkfjorden. Ikke la giftutslipp hindre bruken og gleden av en fjord, som kan gi ressurser til et samfunn i lang framtid. Vi har ingen rett til å ødelegge en fjord, men gjør det ved å la Sydvaranger ASA slippe ut stadig farligere stoffer i stadig større kvanta i Bøkfjorden. Klif må sette foten ned. Folk må sette foten ned. Nei, dere får ikke ødelegge Bøkfjorden!

Natur og Ungdom i strupen på Klima- og Forurensningsdirektoratet

På et folkemøte forrige torsdag la Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) fram sitt vedtak om utslipp av giftstoffet Magnafloc 1707 i Bøkfjorden i Kirkenes. Nok en gang var beskjeden til Sydvaranger gruve: «kjør på»! I dag klaget Natur og Ungdom med Naturvernforbundet vedtaket inn til Klif.

Les mer…

Ja til giftutslipp?

I Kirkenes inviterer man til folkemøte for at Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) skal komme med sitt svar på Sydvaranger gruves søknad om lov til å slippe ut svære mengder Magnafloc 1707 i Bøkfjorden. Magnafloc 1707: stoff påvist farlig for levende organismer, dog ikke testet i stor skala. Bøkfjorden: nasjonal laksefjord.

Les mer…

O' jul med din glede!

Det er klimaforhandlinger og godt er det. Når verdens land samles og prater sammen i mer eller mindre lystig lag om klimaproblemet, da vet man det lir og lakker mot juletider. Og det debateres og diskuteres om hvordan verden skal reddes – for verden må reddes, det er alle enige om. Ja, verden er sannelig i krise. Den var det i fjor og årene før der, og ikke overraskende er det fortsatt krise. Ikke overraskende fordi ingenting blir gjort. Man diskuterer uten resultater. Akk.

For en tid tilbake var det FN-forhandlinger om berging av naturmangfoldet. Der kom man faktisk til enighet om mål og planer for hvordan utryddelsen av naturmangfoldet skal stoppes. Verdens land har skjønt at naturen er nær fullstendig ødeleggelse. De har skjønt at om ikke noe blir gjort nå, vil det koste oss alt. Ganske likt situasjonen med klimaet.. Forskjellen er at man nå har en avtale for å redde resten av naturen, noe man ikke i samme grad har for å berge klimaet.

Det spennende er at selv med en avtale i ryggen fortsetter vi å rasere naturen vår. Vi nekter å ta vare på artsmangfoldet i skogene våre og vi nekter å redde våre nasjonale laksefjorder fra giftutslipp og brakklegging. Vi nekter fordi vi ikke ser framover, men heller snæver synet vårt inn på dagens inntekter. Selvfølgelig vil vi ha mere penger og flere arbeidsplasser i dag, men burde det ikke også være et poeng å ha arbeidsplasser også i framtiden?

Det samme dilemmaet gjelder for klimasaken. Det hele er en interessekonflikt mellom dagens inntekter og fremtidig velvære. Uheldigvis nekter fortsatt mange for at fremtiden skal tas hensyn til. Det nå pågående møtet i Cancun skal føre verden nærmere en kriseplan for klimaet. Men en manglende internasjonal avtale kan ikke være en unnskylding for ikke å gjennomføre norske klimatiltak. På samme måte, kan ikke den internasjonale avtalen for å stoppe tapet av naturmangfold være et alibi for å tillate ødeleggelse av norsk natur.

Det er snart juletider og godt er det. Tiden da vi kan ta en pause fra våre bekymringer. Tiden da det er lov å bare slappe av. Likevel må vi ikke glemme at miljøutfordringene vil, om ikke noe blir gjort, ramme oss. Klimaendringene må tilnærmet stoppes og naturmangfoldet må ikke lenger raseres. Det er på tide å skjønne at verdien av et ivaretatt artsmangfold er mye større enn verdien av økonomisk vekst i dag. Det er på tide å skjønne at verdien av å hindre en klimakrise er flerfoldige ganger større enn verdien av mere oljeutvinning.