Viser arkivet for stikkord rødlista

Naturvern nytter!

Fjellreven, som er et av de mest trua pattedyrene som lever i Norge har nå begynt å etablere seg på nytt i Sør-Norge. Det er født minimum 270 fjellrevvalper på landsbasis i år, og om lag halvparten av valpene er født av fjellrev som er satt ut gjennom Avlsprogrammet for fjellrev.
Les mer…

Artsdatabanken lanserer ny humle-app

Humla spiller en viktig rolle i naturen. Snart kan du hjelpe insektsforskerne med å kartlegge Norges humlebestand, kun ved å bruke en smarttelefon.

Les mer…

Gi naturen en julegave!

2010 var det året Norge og resten av verden skulle redde naturen. Norge forpliktet seg internasjonalt til å stoppe tapet av naturmangfold innen året er omme. Det er vel og bra med målsetninger. Men har norske politikere satt i gang tiltakene som kan stoppe tapet av naturmangfold? Har de vernet nok av skogene våre, der de fleste truede artene lever? Har de fjernet fremmede arter som f.eks kongekrabba som ødelegger norsk natur? Har de sagt nei til næringsvirksomhet som hyttebygging og fjorddeponier som ødelegger naturen?

I dag har politikerene én måned igjen. Snaue 30 dager som jeg håper politikere over hele landet bruker til mer enn adventskos og julestri. For det er forholdsvis mye som må gjøres, før de når målet.

Norge er et land som er velsignet med mye natur. Skogområdene våre er store, og naturen er variert. Siden vi har så mye av den, kan det være vanskelig å tenke seg at den kan være truet. Men det er den.

På den norske rødlista som ble lagt frem den 9. november i år, er 4599 arter oppført. Av disse er 2398 arter direkte truet, mens 1284 arter er nær truet. De resterende artene som står på lista, nemlig 792 er under kategorien ”datamangel”, vi vet rett og slett for lite om dem til å kunne si om hvor trua de er.

For at disse artene, som f.eks oteren, ålen, snutetøffelmosen og sjokoladekjuka skal overleve i norsk natur, må det iverksettes tiltak. Vi må ta vare på den naturen vi har lite igjen av, og vi må ta vare på de naturtypene som er viktige for truede arters fremtidige eksistens.

Men hvorfor er det så viktig å ta vare på disse artene? Hvorfor er det så viktig at vi ikke ødelegger mangfoldet i naturen?

Svaret er ganske enkelt. Bare tenk på hva vi faktisk trenger for å overleve? Uten frisk luft, rent vann, trygg mat, medisiner og materialer hadde vi ikke hatt så mye å leve av her på jorda. Og alle disse godene er vi avhengige av en rik og mangfoldig natur for å ha i fremtiden også.

Til jul i år ønsker jeg meg mest av alt at norske politikere, i regjeringen, på stortinget og i enhver kommune i dette landet, ser verdiene i naturen rundt oss, og forstår at vi ikke kan ødelegge mer av den, for det tåler verken den eller vi.

Fornøyd? Nei, det er vi ikke!

Tirsdag forrige uke ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 lagt fram. Nok et år var budsjettet som ble lagt fram et budsjett uten det nødvendige fokuset på miljø og naturvern. Natur og Ungdom hadde i år et lite ambisiøst krav til regjeringen i forhold til hva våre krav har vært tidligere. Vi krevde bare usle 268 millioner kr. til skogvern, og satt opp mot fjorårets krav da vi krevde en finansieringsplan for å raskest mulig oppfylle 4,6 prosent skogvern, et betydelig løft når det gjelder kartlegging av naturmangfold, en dobling av innskuddet i grunnfondet for fornybar energi fra 20 til 40 mrd og en handlingsplan for rensing av Norges 15 største punktutslipp, er dette snakk om småpenger i forhold. Skulle vi endelig i år få det vi ba om?

Neida, regjeringen har nok en gang lagt skogvernet på vent. Statsbudsjettet for 2011 satte av omlag 135 millioner til skogvern, noe som er en reell nedgang dersom en skal ta prisøkningen i betraktning. Det er faktisk slik at det finnes langt flere områder som ligger på vent for å bli med i frivillig vern-ordningen enn det en har penger å betale for. Leit, spør du oss.

Det er faktisk slik at hvert 10. minutt forsvinner det en art fra jorda vår. Og i dag finner vi omlag 4000 arter på den norske rødlista over truede og sårbare arter. Slik kan det ikke fortsette, naturmangfoldet i Norge trenger en storsatsing! Vi må opp i 10 prosent vern av produktiv skog, og vi må øke satsingen på kartlegging av naturmangfold betraktelig. Jeg venter i spenning på statsbudsjettet for 2012 – nå er det på tide å redde resten!

På tokt for å redde resten!

I disse dager legger Natur og Ungdom ut på tokt, et tokt som skal sette fokus på tapet av norsk natur. I dag er det dessverre slik at hvert tiende minutt forsvinner det en art fra jorda vår, og utryddelsen av arter skjer mellom 1000 og 10.000 ganger raskere enn det som tidligere har vært normalt. Dette er en del av grunnen til at vi legger ut på dette toktet, vi kan ikke sitte passive og se på at dette skjer. Norsk natur er i ferd med å forsvinne – derfor vil Natur og Ungdom redde resten!

I løpet av dette toktet skal vi stoppe innom en del forskjellige steder, steder hvor naturen trues av ulike former for inngrep. Første stopp blir i Kirkenes. I Kirkenes finner vi Bøkfjorden, en fjord som er truet av et selskap som driver gruvedrift og som ønsker å dumpe avfallet fra driften i den nasjonale laksefjorden. I dag har selskapet Sydvaranger Gruve allerede tillatelse fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) til å slippe ut fire millioner tonn steinslam og 35 tonn av miljøgiften Magnafloc i fjorden, noe som er ille nok. I tillegg har de nå en søknad inne hos Klif der de søker om tillatelse til å årlig slippe ut dobbelt så mye steinslam, og i tillegg opp mot 500 tonn av det giftige stoffet Lilaflot. Vi legger ut på tokt, og krysser fingra for at dette ikke kommer til å skje.

I løpet av denne reisen for å ta vare på norsk natur, skal vi også blant annet stoppe innom Volda, hvor vi finner den gamle bygda Bjørkedalen, som er mest kjent for sine gamle båtbyggetradisjoner. En annen ting som er spesielt med Bjørkedalen, er at det er der vi finner landets største olivinfuruskog, som også inneholder flere typer rødlistearter. Dette er en svært verdifull og sjelden skogtype, som en ikke finner andre steder i verden enn på Sunnmøre. Og denne skogen står også i fare for å miste sin verdi. Flere snakker om at de ønsker å starte hogst i skogen, og i tillegg snakker man en del om å starte utvinning av den verdifulle olivinen som en finner i skogen. Dette kan vi ikke la skje, derfor stopper toktet innom denne Sunnmørsbygda.

Som om ikke dette er nok – utrolig mange flere verdifulle naturområder i vårt langstrakte land står i fare. Derfor har vi flere stopp på turen. I den lille bygda Vevring i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, finner vi også trusler. Der har selskapet Nordic Mining planer om å utvinne rutil fra forekomsten vi finner i Engebøfjellet. De ønsker å utvinne rutil gjennom blant annet knusing og bruk av kjemikalier. Steinmassen som blir igjen etter de har henta ut mineralet, ønsker de å dumpe i Førdefjorden, nok en nasjonal laksefjord. Gis det tillatelse til rutilutvinning og dumping av steinmasse i fjorden, vil det årlig dumpes inntil 6 millioner tonn steinstøv og kjemikalier i minst 50 år fremover. Vi kan ikke gamble med verdifulle naturverdier på denne måten!

Lørdag legger vi ut på tokt, nå er det jammen meg på tide å redde resten!

Ane Marte Rognskog
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Hav er også natur!

*Har du tenkt på hvor mye natur som finnes under vann? Hvor uendelig mange arter som ligger under vannoverflaten? Hvilke viktige men sårbare økosystemer som finnes i havet? Det er et mangfold uten like! Og det må vi ta vare på. *

Men livet i havet er desverre også truet. Arter folk har hørt om, og arter som ikke er like kjent, står på rødlista, og menneskelig aktivitet har fått dem dit. Overfiske, fangstredskaper som tråling, utslipp av kjemikalier, dumping av avfall, for ikke å snakke om klimaendringer, truer en stor del av matforsyningen vår.

Norge har vært en fiskerinasjon i årevis, mye lenger enn vi har vært en oljenasjon. Det må vi fortsette å være! Men for at vi skal forbli en fiskerinasjon må vi bruke ressursene på en bærekraftig måte. Vi må drive med bærekraftig og miljøvennlig fiske, vi kan ikke dumpe steinslam i rene fjorder, vi kan ikke sette i gang oljevirksomhet rett ved siden av sårbare korallrev.

Da naturmangfoldloven kom i fjor var regjeringa både fornøyd og stolt. Et omfattende lovverk som skal brukes til å ta vare på naturen vår. Og naturmangfoldloven er bra, men den gjelder ikke i havet. Lovens virkeområde, som det heter på fint, gjelder kun ut til 12 nautiske mil. Det er ikke så langt. Det er i alle fall ikke langt nok. Er ikke hav og livet i havet natur? Jo! Vi trenger de lovene som som skal sikre at artene på land får leve i havet også.

Fokus på å ta vare på livet i havet er for lavt. Det er alt for lett å ødelegge den delen av livsgrunnlaget vårt som ligger under vann. Ved blant annet å utvide naturmangfoldloven til å gjelde i havet, ved å legge til rette for det miljøvennlige fisket, ved å slutte å dumpe avfall i sårbare fjorder, ved å opprette petroleumsfrie områder og ved å kutte klimagassutslipp kan vi klare å redde det som ikke er ødelagt. Vi har ikke noe valg. Naturen er livsgrunnlaget vårt, og havet er en del av det.