Viser arkivet for stikkord reddresten

Redd Resten gjør comeback!

Etter en liten pause der vi har jobbet på spreng for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt, er Redd Resten-bloggen nå tilbake. Med en av vår tids største miljøseire ferskt i minne er vi mer motivert enn noensinne for å redde resten. Behovet for en blogg om naturvern er fortsatt tilstede, naturen er fortsatt trua og mange naturvernere har fortsatt stor skrivelyst. Tapet av naturmangfold er dramatisk, både ute i verden og her i Norge. Den verdifulle og særegne naturen vår gir fantastiske naturopplevelser og kan, om den blir spart for miljøgifter, hogst og utbygging, danne grunnlaget for et unikt naturmangfold.

En av de store miljøkampene framover vil være kampen for å bevare Førdefjorden; en nasjonal laksefjord med et yrende liv. Førdefjorden er en perle av en fjord i Sogn og Fjordane. Selskapet Nordic Mining ønsker å utvinne rutil i Engebøfjellet, og planlegger å dumpe all steinmassen fra produksjonen rett i fjorden. Et fjorddeponi som det Nordic Mining ønsker seg i Førdefjorden vil føre til utslipp tilsvarende et fire kvadratkilometer stort område og vil heve bunnen i fjorden med 150 meter. Er dette noe vi vil utsette en nasjonal laksefjord for? Vi synes ikke det, og skal jobbe for at Førdefjorden holdes ren!

Fjorder må holdes rene, skog vernes og nye store vassdragsutbygginger stoppes! Med andre ord; Redd resten!

Lansering – fest eller gravøl?

I morgen skal den nye rødlista over utrydningstruede planter og dyr lanseres. Natur og Ungdom er da på plass både i Stjørdalen hvor den nye lista skal legges frem, og vi er på plass utenfor Miljøverndepartementet for å møte Erik Solheim. Vårt budskap til miljøvernministeren er at han må sørge for at vi ikke vil ha det samme behovet for en rødliste i fremtiden. Jeg håper at vi i framtiden har et artsmangfold der det ikke finnes arter som står i fare for å bli utrydda. Og dette håper jeg Erik Solheim sørger for.

I morgen vil jeg komme til å stå utenfor Miljøverndepartementet, klar for å snakke med Erik Solheim om utfordringene vi i dag står ovenfor. Det vil jeg gjøre sammen med en Miljøagent, en Miljøagent som begymrer seg for fremtiden. Sammen håper vi at fremtiden ser lys ut, uten en utryddelse av arter som vi ser i dag.

I disse tider er det faktisk slik at det forsvinner en art fra jorda hvert 10. minutt. Utryddelsen av arter skjer i dag i et hårreisende raskt tempo – et tempo vi ikke har vært vitne til siden dinosaurene døde ut. Og hva skal vi gjøre hvis det fortsetter slik? Hvor lang tid vil det komme til å ta før vi ser det utenkelige skje, at jorda raser sammen?

Nei, jeg velger og ha tro. Tro på mennesker, tro på fremtiden og tro på dagens politikere og deres beslutninger. La oss krysse fingrene for at artene ikke forsvinner like raskt, og la oss håpe at det er mulig å løse denne utfordningen.

Det må gå bedre for naturmangfoldet i Nagoya enn det gikk med Tottenham på San Siro

Kjære Erik Solheim,

Når Tottenham lå under 4-0 mot Inter i går, var det få som ikke tenkte at håpet var ute. Det skal sies at man ikke hadde høye forhåpninger på forhånd. Godeste Redknapp hadde vel uttalt at det ville bli vanskelig. Men så vanskelig, som det virket i det Eto’o satte in 4-0 målet, var det vel få som trodde det kom til å bli.

Vel, for å trekke en veldig aktuel, dog kanskje litt fjern, sammenligning: utgangspunktet var kanskje likt Tottenhams, da man i 2002 satte seg som mål å stoppe tapet av naturmangfold innen 2010. Kanskje var det like hårete, som å tenke at Tottenham kunne sette Inter på plass, å tro at man kunne hindre tapet av naturmangfold. Nederlaget, etter første omgang, var kanskje likt nederlaget av å innse at naturen fortsatt går tapt farlig fort. Like håpløst føltes det kanskje for Tottenhamfansen i det 35. minutt, som det føles for oss unge og bekymrede å se at naturmangfoldet fortsatt kommer langt bak utbygging (eller, heller, nedbygging) i 2010. Sammenligningen går til pause.

For der er få lyspunkt for naturmangfoldet, ennå. Ståa kan ikke oppsummeres som annet enn deprimerende. Heldigvis er verden nå samlet til lagmøte i Nagoya, Japan. Forhåpentligvis får man iverksette tiltak som snur trenden. Kanskje kan man slå tilbake. Nå de målene man trenger. 4-0 på San Siro virket umulig å ta igjen, og fraskrekkende, om ikke atpåtil lammende.

Men vi kan. I går scorte Gareth Bale, 3 mål på San-Siro, og satte med det en reel støkk i Inter og deres supportere. Uheldigvis kom målene for sent, det endte 4-3. Heldigvis var det bare en fotballkamp. Mange følelser er selvfølgelig involvert, men med det ender også viktigheten av kampen. Kampen for naturmangfoldet kan vi ikke tape. Det er en kamp som handler om mer enn følelser. Det er en kamp om vår framtid. Om vår mulighet til å finne nye medisiner, være sikret rent drikkevann, mat, muligheter.

Det ble med bare nesten for Tottenham i går. Likevel så man at det kan gå. Man kan klare det. Inter på San Siro kan virke som en umulighet, det kan også det å redde resten av naturmangfoldet. Men mulig er det. Og å gjøre det må vi. Vi kan ikke tape kampen for naturmangfoldet. 1. omgang er forbi, 2. i ferd med å begynne. I Nagoya, trenger vi en avtale som sikrer vårt naturmangfold, og oss en bærekraftig fremtid. Tiden er knapp, men det er ikke for sent. Ennå.

Ærede Miljø- og utviklingsminister, vi trenger en avtale i Nagoya, god nok til å sikre at tiltak blir iverksatt for å bedre naturmangfoldets tilstand. En avtale som kan bringes tilbake til Norge, og reflekteres i regjeringens fremtidige politikk. Utbygging kan ikke lengre gå på bekostning av naturmangfoldet.

Mvh.
Redd Resten

Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane går inn for ødeleggelse av nasjonal laksefjord!

I går, onsdag 29. september gikk fylkesutvalget i Sogn og Fjordane for Nordic Minings søknad om reguleringsplan for gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune med dertilhørende fjorddeponi i Førdefjorden.
Utvalget er satt av fylkestinget og er som et slags formannskap for fylkestinget.
Fylkesutvalget vedtok å være positive til Nordic Minings søknad om gruvedrift og fjorddeponi, mot to stemmer fra SV og Venstre.

Les mer…

På tokt i Kirkenes

Lørdag 18.september var naturtoktet innom Kirkenes for å markere vårt sinne mot Sydvaranger Gruves planlagte deponering av hundrevis med tonn gift og slam i Bøkfjorden. Konsert ble arrangert på BASEN, Kirkenesungdommen møtte opp, og der var bred enighet om budskapet, la fjorden leve.

Les mer…

Hvordan skal det gå med naturen vår?

For noen år satte den norske regjeringen seg et mål. Et ambisiøst, men viktig mål. Nemlig å stoppe tapet av naturmangfoldet i Norge innen 2010.

Status september 2010: *
Hvordan gikk det med målsettinga om å ta vare på naturmangfoldet? Klarte norske politikere å nå målet?

På Artsdatabankens rødliste for truede arter er rundt 4000 arter oppført som truet. I høst kommer Artsdatabanken med en ny liste. Har det gått bedre med artene våre? Det er ikke mye som tyder på det.

Forskerene i Skogforsk slo nemlig fast at Norge må verne 4,6% av det produktive skogarealet i landet for å nå målet om at stoppe tapet av naturmangfoldet. Så langt har vi verna 1,8%. Til sammenligning har både Finland og Sverige vernet over 5% av sine produktive skogområder.
Det er ikke det at vi i Norge mangler viktige og artsrike skogområder å verne. Det står på politisk vilje og penger for at vi skal få det til.

Men det er ikke bare de verdifulle skogområdene våre vi ikke klarer å ta vare på. Langs kysten vår er det stadig flere naturområder som trues av ødeleggelser. Et eksempel er Bøkfjorden i Finnmark der Sydvaranger gruve har startet opp driften igjen og har søkt Klima- og forurensingsdirektoratet om å slippe ut store mengder av det giftige kjemikaliet Lilaflot D817 i fjorden. La oss krysse fingrene for at søknaden får avslag.

Et annet eksempel er Førdefjorden i Sogn og Fjordane der kommunepolitikerene i Naustdal denne høsten skal bestemme om gruveselskapet Nordic Mining får slippe ut 500 tonn steinstøv i timen i 50 år framover i fjorden. Dypvannsdeponiet som er planlagt på bunnen av Førdefjorden vil muligens utslette alt liv på bunnen av fjorden, noe som vil få store konsekvenser for det marine livet i fjorden.

Både Bøkfjorden og Førdefjorden er nasjonale laksefjorder, og det er en rekke viktige og truede arter som lever der.

Er det forsvarlig at norske myndigheter både lokalt og nasjonalt ikke tar vare på naturen, men lar selskaper ødelegge se siste restene av en rik natur som vi har igjen?

En rik og mangfoldig natur er livsgrunnlaget for alle mennesker. Uten rent vann, frisk luft, medisiner fra naturen og mat fra fiskerike fjorder og et bærekraftig jordbruk har vi mennesker lite igjen.
Det er på tide at vi tar vare på resten av vår rike natur og stopper ødeleggelsene av den!

Naturen i et endret klima

Det er ikke bare den direkte påvirkning fra oss mennesker som kan true planter og dyr i norsk natur. Også den globale oppvarmingen og et klima i endring er faktorer som påvirker naturen.

Mennesker har en forholdsvis god evne til å tilpasse seg endringer. Vi klarer å leve i de fleste typer natur og klima,har vi rent vann, frisk luft og tilgang på mat og husly så klarer vi oss stort sett greit. Sånn sett er mennesker mye bedre rustet til å tilpasse seg et klima i endring.
Mange dyr og planter er nemlig ikke like tilpassningdyktige som oss mennesker, de er avhengig av en spesiell type natur for å leve, og de trenger en viss luftfuktighet og samspill med et helt økosystem for å overleve.

Hvis den globale middeltemperaturen stiger med bare 1,5°C 2,5°C over dagens nivå, vil det være høy risiko for at 20 – 30 prosent av plante og dyreartene vil bli utryddet. En økning på 1,5 -2,5°C er innenfor det estimatet FNs klimapanel har sagt at vi kan regne med å forholde oss til i framtida.

Naturen er sårbar og var for endringer i temperatur og klima. En masseutrydding av arter kan få enorme konsekvenser, ikke bare for naturen i seg selv, men også for oss mennesker som er helt avhengig av de tjenestene en ”frisk” natur gir oss!

showimg.aspx

Redd regnskogen!

Boreal regnskog i Nord-Trøndelag

Mange får assosiasjoner til tropisk klima, fargesprakende planter og eksotiske dyr når de hører ordet regnskog. Men visste du at det finnes regnskog i lille Norge også?

På trøndelagskysten og i sørlige deler av Nordland finner vi nemlig naturtypen boreal regnskog, eller kystregnskog som den ofte blir kalt. Dette er en svært artsrik naturtype som trives i et fuktig klima og som har mye produktiv skog. Naturtypen finnes kun i små områder i Norge, Canada og ved Stillehavskysten i Sibir. Dette er veldig små områder, og Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de små restene av norsk regnskog som er igjen.

Ødeleggelse av den tropiske regnskogen har fått mye oppmerksomhet og er et stort problem, men den boreale regnskogen er også trua! Naturtypen trenger et spesielt fuktig klima, og det legger en naturlig begrensning på dens utbredelse, men hogst og utbygginger i områder meg boral regnskog gjør at områdene blir mer oppstykket og fører til at det biologiske mangfoldet i områdene svekkes.

Det har blitt innført meldeplikt for hogst i norske regnskogen, men i en rapport om boreal regnskog fra Direktoratet for naturforvaltning som kom i 1997, kom det frem at det har blitt gitt tillatelser til hogst i 30% av lokalitetene.

Ødeleggelser av den boreale regnskogen fører til mindre leveområder for de mange artene som lever i den boreale regnskogen. I Norge står om lag 4000 arter på rødlista for truede planter og dyr. Av disse lever ca halvparten i tilknytting til skogområder. Og den boreale regnskogen har en stor tetthet av arter på grunn av det høye fuktigheten i områdene. Ødeleggelse av skogen vil føre til at mange truede planter og dyr vil dø ut, på grunn av at leveområdene deres blir ødelagt.

Det er vel og bra at Jens Stoltenberg og Erik Solheim blir internasjonale miljø-helter for å gi penger til å ta vare på den tropiske regnskogen, men hvorfor bryr de seg så lite om å ta vare på den regnskogen vi har her hjemme?

Stopp raseringen av allerede vernet natur!

Akersvika hedmark3.jpg (articledisplay)

I Hedmark, nærmere bestemt i Hamar ligger det som i 1974 ble Norges første våtmarksområde vernet gjennom Ramsarkonvensjonen. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal konvensjon for å ta vare på våtmarksområder. Åkersvika naturreservat i Hamar er et av Norges viktigste våtmarksområder og har et unikt fugleliv.

Våtmarksområder er en unik naturtype med mange spesielle arter som er avhengige av disse områdene for å overleve. Det er svært rike, men samtidig svært sårbare områder. Åkersvika er et spesielt viktig område for fugl. Om lag 200 fuglearter er påvist i området, hvorav 21 står på den nasjonale rødlista over sjeldne og truede arter . Åkersvika er vernet som et naturreservat som er den strengeste formen for vern i Norge.

Til tross for at Åkersvika er et svært sårbart område og et av Norges viktigste våtmarksområder, er utvidelsen av E6 nordover mot Hamar planlagt å gå enten rett gjennom naturreservatet eller i kanten av området. Begge deler vil få store konsekvenser for de unike naturverdiene i Åkersvika.

Ikke bare vil en utvidelse av E6 til firefelts motorveg føre til mer biltrafikk og økte klimagassutslipp, veien vil også legge beslag på noe av den mest unike våtmarksnaturen vi har. Dette elendig og skandaløs miljøpolitikk, og viser at styresmaktene kan ødelegge natur som allerede er vernet. Når vi en gang bestemte oss for å verne området, er det helt uaktuelt at politikerne kan vedta å bygge en firefelts motorvei gjennom området. Det bryter med alle former for sunn fornuft.

Åkersvika er dessverre ikke et enkeltstående eksempel på naturområder der politikerne regelrett driter i de bestemmelsene som er gjort for området. Stadig ødelegges områder vi har bestemt at vi skal ta vare på. Og det må vi slutte med. Naturen er sårbar og tåler ikke stadige ødeleggelser, det er på tide at politikerne tar til vettet og tar vare på den unike naturen!

Rød skogfrue, en art å ta vare på

Rød skogfrue

Den 23. mars i år kom Miljøverndepartementet med sitt første forslag til prioriterte arter og utvalgte naturtyper som skal beskyttes gjennom naturmangfoldsloven. En av de prioriterte artene som skal beskyttes er rød skogfrue (Cephalanthera ruba), en svært sjelden og vakker orkidé.

Når rød skogfrue nå er blitt beskyttet gjennom naturmangfoldskloven betyr det at all form for ødeleggelse av arten vil være ulovlig. Samtidig skal det lages en handlingsplan for hvordan man skal sikre en levedyktig bestand av arten. Målet med å beskytte arter og naturtyper gjennom naturmangfoldloven er at man skal beskytte arten eller naturtypen i sin helhet, og at man skal skreddersy forvaltningen av den enkelte arten eller naturtypen.

Som med så mange andre trya arter er det ødeleggelser av leveområder som er den største trusselen mot rød skogfrue. Arten har sin utbredelse primært på Østlandet og den vokser på kalkgrunn, stort sett i kalkfuruskog og den trenger et varmt klima for å vokse. Utbygging av veier, boligområder og næringsområder er st stort press på artens leveområder.

Det er et viktig første skritt mot en mer mangfoldig natur at regjeringen nå har begynt å ta vare på arter og naturtyper gjennom naturmangfoldloven. Det vi må håpe er at vernet virker og at sjeldne og truede arter virkelig får sin beskyttelse.
Du kan lese mer om rød skogfrue på http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=798m