Viser arkivet for stikkord skogvern

Vi setter alle kluter til!

Natur og Ungdoms landsmøte vedtok i januar at kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja skal være organisasjonens absolutte hovedsak frem til avgjørelsen fattes rundt påsketider. Dette har gjort at vi som jobber på hovedkontoret er nødt til å prioritere litt annerledes, noe som reduserer kapasiteten til bl.a. å blogge.

Lofoten, Vesterålen og Senja er fantastiske naturområder. I havområdene gyter verdens siste robuste torskebestand, her finner vi verdens største kaldtvannskorallrev og vi finner tusenvis av sjøfugl. Disse områdene vil oljeindustrien ha. I disse områdene vil de pumpe opp litervis med olje. Det kan vi ikke tillate.

Oljevirksomhet eller fisk? Oljevirksomhet eller kutt i klimagassutslipp? Dette valget må regjeringa gjøre, og svaret burde være enkelt. En fornybar fremtid er det Norge trenger, og det er det vi krever regjeringa gir oss. Men frem til de har bestemt seg må alle kluter settes til, og det er det Natur og Ungdom velger å gjøre.

Vi har ikke glemt naturmangfoldet, slettes ikke. Vi jobber fortsatt med både Førdefjorden og Bøkfjorden. Vi følger med på rovdyr og på skogvern. Men vi velger å nedprioritere det å blogge frem til vi har seiret i Lofoten. Vi oppfordrer imidlertid alle til å følge en annen blogg, hvor man kan lese om oljekampen nemlig www.stoppdem.no/blogg og ikke minst www.nu.no. Her finnes informasjon om alt som skjer i Natur og Ungdom, og i kampen for å vinne vår tids viktigste miljøsak – kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Bloggaktiviteten vil ta seg opp igjen etter påsketider, så det er bare å glede seg!

Hva nå for naturmangfoldet?

”Ingen kan råde over liv og død. Men vi kan verne og beskytte. I Naturmangfoldåret 2010 har det vært fokus på bevaring av klodens artsmangfold. Vi har et ansvar for alt levende, og det krever stor klokskap å forvalte naturressursene på en god måte.” Jeg siterer fra nyttårstalen til Kong Harald. Kongen har skjønt det! I statsministerens nyttårstale derimot fantes ikke et ord om naturmangfoldet. Ikke så rart, kanskje, siden Jens ikke har evnet å holde løftet sitt fra 2005 om å stoppe tapet av naturmangfoldet innen 2010.

2010 var det internasjonale naturmangfoldåret. Det var også året da verdens land skulle stoppe tapet av naturmangfold. Det skjedde ikke. Vi fikk festtaler og seminarer og tjohei, men tapet av den naturen vi alle er avhengig av fortsetter. Slik skjærer vi over greina som menneskeheten sitter på, og truer tilgangen vår på rein luft, reint vann, trygg mat og livsviktige medisiner.

2011 må bli året for handling. Og fordelen med det gode gamle naturvernet er at vi vet hvordan vi gjør det. Vi vet hvordan vi ikke hogger ned et tre. Vi vet hvordan vi ikke bygger hus og hytter der trua arter bor. Vi vet hvordan vi ikke forgifter fjordene våre. Regjeringa har rikelig med muligheter for handling i 2011. De kan redde Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Bøkfjorden i Finnmark fra gruvedrift som kan legge fjordene døde. De kan gi oss et rovdyrforlik som sikrer levedyktige rovdyrbestander, samtidig som vi legger til rette for mer og ikke mindre bruk av utmarka. Og et nytt statsbudsjett skal lages, hvor pengene som trengs til skogvern kan komme. Vi kan verne og beskytte. Det er bare å sette i gang. Godt nytt år for naturmangfoldet!

Lansering – fest eller gravøl?

I morgen skal den nye rødlista over utrydningstruede planter og dyr lanseres. Natur og Ungdom er da på plass både i Stjørdalen hvor den nye lista skal legges frem, og vi er på plass utenfor Miljøverndepartementet for å møte Erik Solheim. Vårt budskap til miljøvernministeren er at han må sørge for at vi ikke vil ha det samme behovet for en rødliste i fremtiden. Jeg håper at vi i framtiden har et artsmangfold der det ikke finnes arter som står i fare for å bli utrydda. Og dette håper jeg Erik Solheim sørger for.

I morgen vil jeg komme til å stå utenfor Miljøverndepartementet, klar for å snakke med Erik Solheim om utfordringene vi i dag står ovenfor. Det vil jeg gjøre sammen med en Miljøagent, en Miljøagent som begymrer seg for fremtiden. Sammen håper vi at fremtiden ser lys ut, uten en utryddelse av arter som vi ser i dag.

I disse tider er det faktisk slik at det forsvinner en art fra jorda hvert 10. minutt. Utryddelsen av arter skjer i dag i et hårreisende raskt tempo – et tempo vi ikke har vært vitne til siden dinosaurene døde ut. Og hva skal vi gjøre hvis det fortsetter slik? Hvor lang tid vil det komme til å ta før vi ser det utenkelige skje, at jorda raser sammen?

Nei, jeg velger og ha tro. Tro på mennesker, tro på fremtiden og tro på dagens politikere og deres beslutninger. La oss krysse fingrene for at artene ikke forsvinner like raskt, og la oss håpe at det er mulig å løse denne utfordningen.

Fornøyd? Nei, det er vi ikke!

Tirsdag forrige uke ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 lagt fram. Nok et år var budsjettet som ble lagt fram et budsjett uten det nødvendige fokuset på miljø og naturvern. Natur og Ungdom hadde i år et lite ambisiøst krav til regjeringen i forhold til hva våre krav har vært tidligere. Vi krevde bare usle 268 millioner kr. til skogvern, og satt opp mot fjorårets krav da vi krevde en finansieringsplan for å raskest mulig oppfylle 4,6 prosent skogvern, et betydelig løft når det gjelder kartlegging av naturmangfold, en dobling av innskuddet i grunnfondet for fornybar energi fra 20 til 40 mrd og en handlingsplan for rensing av Norges 15 største punktutslipp, er dette snakk om småpenger i forhold. Skulle vi endelig i år få det vi ba om?

Neida, regjeringen har nok en gang lagt skogvernet på vent. Statsbudsjettet for 2011 satte av omlag 135 millioner til skogvern, noe som er en reell nedgang dersom en skal ta prisøkningen i betraktning. Det er faktisk slik at det finnes langt flere områder som ligger på vent for å bli med i frivillig vern-ordningen enn det en har penger å betale for. Leit, spør du oss.

Det er faktisk slik at hvert 10. minutt forsvinner det en art fra jorda vår. Og i dag finner vi omlag 4000 arter på den norske rødlista over truede og sårbare arter. Slik kan det ikke fortsette, naturmangfoldet i Norge trenger en storsatsing! Vi må opp i 10 prosent vern av produktiv skog, og vi må øke satsingen på kartlegging av naturmangfold betraktelig. Jeg venter i spenning på statsbudsjettet for 2012 – nå er det på tide å redde resten!

Statsbudjsettets suicidale naturmangfoldssatsning

Spent og med en klype naivitet tenkte vi at kanskje, bare kanskje, ville regjeringen endelig gjøre noe for å hindre ytterligere tap av naturmangfold. Den trusselen, som på lik linje med klimaendringer, er av menneskehetens største utfordringer – i følge FN.
I dag utryddes en art hvert 10. minutt, det er opp til 1000 ganger raskere enn evolusjonen tilsier. Kritt-tiden, da dinosaurenes velde endte med deres utryddelse, var sist jordkloden opplevde et ligndende utryddelsestempo. Man skylder på en nedslående meteoritt. Utviklingen vi ser i dag, er selvpåført.

Så kom endelig regjeringens forslag til statsbudsjett, og med det bekreftelsen; regjeringen bryr seg ikke om tapet av naturmangfold. Om dette er grunnet manglende virkelighetssans, eller manglende forståelse av naturmangfoldets viktighet, er uklart. Nedprioriteten av naturen er i alle fall åpenbar, noe vi finner meget skremmende.

De 135 millionene regjeringen i år har satt av til skogvern, det mest konkrete tiltak man kan gjennomføre for å hindre artsutryddelser, representerer en reell nedgang fra fjorårets satsning. Fjorårets satsning var alt for laber, årets er ikke en gang et forsøk. Beløpet som i år er satt av til skogvern, er ikke engang nok til å gjennomføre vern av områder foreslått vernet av skogeiere selv.

Det er fantastisk billig å verne skog. 268 millioner kroner vil det koste for vern av våre 13 viktigste skogområder. Dette er mindre enn prisen av statsministerboligen, som er på rundt 315 millioner kroner. Den norske stat bruker altså mer penger på å sikre statsministeren et lukseriøst hjem, enn på vern av skog – på å sikre vårt naturmangfold. Jeg ville ledd, hadde det ikke vært så utrolig trist.

Det er trist. Norge har, gjennom FN, forpliktet seg til å stoppe tap av naturmangfold innen 2010. Et mål satt for å unngå avsagningen av den grenen vi klamrer oss fast til. Den tynne grenen som berger oss fra helvete. Tap av naturmangfold er ensbetydende med tap av muligheter og rasering av vårt livsgrunnlag. Naturmangfoldet gir oss rent vann, ren luft, trygg mat og medisiner. Det må reddes.

Forskning viser at 10 prosent vern av produktiv skog må til for å redde naturmangfoldet. Per dags dato har vi i Norge vernet 1,8 prosent. Som sagt, det koster latterlig lite å verne nok. Det er viljen regjeringen mangler. Dagens hensynsløshet, i regi av vår regjering, bidrar, som nevnt, til utryddelsen av arter i samme tempo som da dinosaurene ble utdryddet. For å hindre en lignende utvikling for menneskehetens velde, foreslår vi å redde resten.

Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane går inn for ødeleggelse av nasjonal laksefjord!

I går, onsdag 29. september gikk fylkesutvalget i Sogn og Fjordane for Nordic Minings søknad om reguleringsplan for gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune med dertilhørende fjorddeponi i Førdefjorden.
Utvalget er satt av fylkestinget og er som et slags formannskap for fylkestinget.
Fylkesutvalget vedtok å være positive til Nordic Minings søknad om gruvedrift og fjorddeponi, mot to stemmer fra SV og Venstre.

Les mer…

Hvordan skal det gå med naturen vår?

For noen år satte den norske regjeringen seg et mål. Et ambisiøst, men viktig mål. Nemlig å stoppe tapet av naturmangfoldet i Norge innen 2010.

Status september 2010: *
Hvordan gikk det med målsettinga om å ta vare på naturmangfoldet? Klarte norske politikere å nå målet?

På Artsdatabankens rødliste for truede arter er rundt 4000 arter oppført som truet. I høst kommer Artsdatabanken med en ny liste. Har det gått bedre med artene våre? Det er ikke mye som tyder på det.

Forskerene i Skogforsk slo nemlig fast at Norge må verne 4,6% av det produktive skogarealet i landet for å nå målet om at stoppe tapet av naturmangfoldet. Så langt har vi verna 1,8%. Til sammenligning har både Finland og Sverige vernet over 5% av sine produktive skogområder.
Det er ikke det at vi i Norge mangler viktige og artsrike skogområder å verne. Det står på politisk vilje og penger for at vi skal få det til.

Men det er ikke bare de verdifulle skogområdene våre vi ikke klarer å ta vare på. Langs kysten vår er det stadig flere naturområder som trues av ødeleggelser. Et eksempel er Bøkfjorden i Finnmark der Sydvaranger gruve har startet opp driften igjen og har søkt Klima- og forurensingsdirektoratet om å slippe ut store mengder av det giftige kjemikaliet Lilaflot D817 i fjorden. La oss krysse fingrene for at søknaden får avslag.

Et annet eksempel er Førdefjorden i Sogn og Fjordane der kommunepolitikerene i Naustdal denne høsten skal bestemme om gruveselskapet Nordic Mining får slippe ut 500 tonn steinstøv i timen i 50 år framover i fjorden. Dypvannsdeponiet som er planlagt på bunnen av Førdefjorden vil muligens utslette alt liv på bunnen av fjorden, noe som vil få store konsekvenser for det marine livet i fjorden.

Både Bøkfjorden og Førdefjorden er nasjonale laksefjorder, og det er en rekke viktige og truede arter som lever der.

Er det forsvarlig at norske myndigheter både lokalt og nasjonalt ikke tar vare på naturen, men lar selskaper ødelegge se siste restene av en rik natur som vi har igjen?

En rik og mangfoldig natur er livsgrunnlaget for alle mennesker. Uten rent vann, frisk luft, medisiner fra naturen og mat fra fiskerike fjorder og et bærekraftig jordbruk har vi mennesker lite igjen.
Det er på tide at vi tar vare på resten av vår rike natur og stopper ødeleggelsene av den!

Jorden forfaller i høyt tempo

Bilde 14

Denne overskriften prydet Aftenpostens forside fredag forrige uke. Saken gjelder en rapport fra FNs miljøprogram som ble lagt fram i anledning verdens miljødag 5.juni. Rapporten er på ingen måte hyggelig lesning – den konkluderer med at hele 60% av verdens økosystemer enten er redusert eller nesten ødelagt. Det er disse økosystemene som gir oss tilgang til rent vann og trygg mat. Det er plantene, biene og jorda i disse økosystemene som gir oss de medisinene og de opplevelsene vi trenger for å overleve. Noen vil si at verdien av rent vann og trygg mat ikke kan måles i penger, men hvis vi likevel skal regne ut hva naturen gir oss i form av kroner og øre er det enorme summer.

Ifølge FNs miljøprogram gir verdens natur oss verdier på opp til 72 trillioner dollar hvert år – det tilsvarer nesten 468 trillioner norske kroner (!). Sammenligner du hva naturen gir oss med hvor mye penger vi bruker på å ta vare på den, taper vi verdier i stor skala. Regjeringens «miljøbudsjett» på litt over 4 milliarder blekner lett i forhold og du trenger ikke være utdannet samfunnsøkonom for å se at dette naturregnskapet går i massivt underskudd. For det koster penger å ta vare på naturen! Det nytter ikke å endeløst bruke av naturen hvis du ikke spytter inn penger til vedlikehold – da ender du opp med å måtte rive hele skogen. Og det er nettopp det vi gjør, i et rasende tempo. Det er derfor Natur og Ungdom vil verne skogen. Det er derfor Natur og Ungdom rocker mot gruvedrift. Det er derfor vi vil sette en grense for norsk oljeindustri. Fordi naturen er verdifull og uerstattelig.

Naturen i et endret klima

Det er ikke bare den direkte påvirkning fra oss mennesker som kan true planter og dyr i norsk natur. Også den globale oppvarmingen og et klima i endring er faktorer som påvirker naturen.

Mennesker har en forholdsvis god evne til å tilpasse seg endringer. Vi klarer å leve i de fleste typer natur og klima,har vi rent vann, frisk luft og tilgang på mat og husly så klarer vi oss stort sett greit. Sånn sett er mennesker mye bedre rustet til å tilpasse seg et klima i endring.
Mange dyr og planter er nemlig ikke like tilpassningdyktige som oss mennesker, de er avhengig av en spesiell type natur for å leve, og de trenger en viss luftfuktighet og samspill med et helt økosystem for å overleve.

Hvis den globale middeltemperaturen stiger med bare 1,5°C 2,5°C over dagens nivå, vil det være høy risiko for at 20 – 30 prosent av plante og dyreartene vil bli utryddet. En økning på 1,5 -2,5°C er innenfor det estimatet FNs klimapanel har sagt at vi kan regne med å forholde oss til i framtida.

Naturen er sårbar og var for endringer i temperatur og klima. En masseutrydding av arter kan få enorme konsekvenser, ikke bare for naturen i seg selv, men også for oss mennesker som er helt avhengig av de tjenestene en ”frisk” natur gir oss!

showimg.aspx

Redd regnskogen!

Boreal regnskog i Nord-Trøndelag

Mange får assosiasjoner til tropisk klima, fargesprakende planter og eksotiske dyr når de hører ordet regnskog. Men visste du at det finnes regnskog i lille Norge også?

På trøndelagskysten og i sørlige deler av Nordland finner vi nemlig naturtypen boreal regnskog, eller kystregnskog som den ofte blir kalt. Dette er en svært artsrik naturtype som trives i et fuktig klima og som har mye produktiv skog. Naturtypen finnes kun i små områder i Norge, Canada og ved Stillehavskysten i Sibir. Dette er veldig små områder, og Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de små restene av norsk regnskog som er igjen.

Ødeleggelse av den tropiske regnskogen har fått mye oppmerksomhet og er et stort problem, men den boreale regnskogen er også trua! Naturtypen trenger et spesielt fuktig klima, og det legger en naturlig begrensning på dens utbredelse, men hogst og utbygginger i områder meg boral regnskog gjør at områdene blir mer oppstykket og fører til at det biologiske mangfoldet i områdene svekkes.

Det har blitt innført meldeplikt for hogst i norske regnskogen, men i en rapport om boreal regnskog fra Direktoratet for naturforvaltning som kom i 1997, kom det frem at det har blitt gitt tillatelser til hogst i 30% av lokalitetene.

Ødeleggelser av den boreale regnskogen fører til mindre leveområder for de mange artene som lever i den boreale regnskogen. I Norge står om lag 4000 arter på rødlista for truede planter og dyr. Av disse lever ca halvparten i tilknytting til skogområder. Og den boreale regnskogen har en stor tetthet av arter på grunn av det høye fuktigheten i områdene. Ødeleggelse av skogen vil føre til at mange truede planter og dyr vil dø ut, på grunn av at leveområdene deres blir ødelagt.

Det er vel og bra at Jens Stoltenberg og Erik Solheim blir internasjonale miljø-helter for å gi penger til å ta vare på den tropiske regnskogen, men hvorfor bryr de seg så lite om å ta vare på den regnskogen vi har her hjemme?