Viser arkivet for stikkord sydvaranger

Nei, dere får ikke ødelegge Bokfjorden!

Der fantes en fjord, like ved Kirkenes. En nasjonal laksefjord. Bøkfjorden. Ren nok til å huse en av Norges siste villaksstammer. Ren nok til å være grunnlaget for mange generasjoners bruk og glede. Så kom gruvedriften. Strenge miljøkrav skulle sikre fjorden, Klima- og forrurensningsdirektoratet (Klif) skulle passe på. Men den gang ei. I dag har Klif lent seg tilbake, og er nå tilskuere til at miljøstatusen i Bøkfjorden går fra vondt til verre.

«Bunndyr og alger kveles», sier økotoksikolog Sonnich Meier til Fiskeribbladet Fiskaren. Og det etter et år hvor spredningen av giftstoffer fra gruva har vært kunstig lav, på grunn av et rør som falt til bunns. Det er ikke bærekraftig at en fjords økosystem blir rasert. Nå skal Vitenskapskomitéen for mattrygghet vurdere å komme med kostholdsråd mot Bøkfjorden. Skjer det, er katastrofen komplett – fjorden rasert.

Sydvaranger ASA har nylig fått tillatelse til å slippe ut kjemikaliet Magnafloc 1707 i Bøkfjorden, et stoff kjent for å rense drikkevann, fordi det effektivt dreper organismer. Ikke rart at det ikke går bra med artsmangfoldet i fjorden. Lenge hadde Sydvaranger Gruve også en søknad inne om utslipp av Lilaflot til fjorden, et kjemikalie gruva tidligere fikk slippe ut. Søknaden er nå trukket, men gruva har gjort det klart at de ikke utelukker bruk av kjemikaliet senere.

Det til tross for at stoffet er svært giftig for vannlevende organismer. Miljøbevegelsen har lenge ropt ut om hvor farlig dette stoffet er. Det viser seg nå at Sydvaranger Gruve også har visst dette lenge. For kort tid siden ble en til nå hemmeligholdt rapport fra Norsk Institutt for Vannforsking (NIVA) til Sydvaranger ASA offentligjort. Den konkluderer helt klart med at Lilaflot er svært giftig. Giftigere enn tidligere anntatt.

La fjorden leve! Det er på tide å sette en stopper for raseringen av Bøkfjorden. Ikke la giftutslipp hindre bruken og gleden av en fjord, som kan gi ressurser til et samfunn i lang framtid. Vi har ingen rett til å ødelegge en fjord, men gjør det ved å la Sydvaranger ASA slippe ut stadig farligere stoffer i stadig større kvanta i Bøkfjorden. Klif må sette foten ned. Folk må sette foten ned. Nei, dere får ikke ødelegge Bøkfjorden!

Sør-Varanger kommune støtter bruk av Magnafloc 1707

Tirsdag kveld ble det klart at kommunestyret i Sør-Varanger støtter Sydvaranger Gruves søknad om å få bruke det omstridte kjemikaliet Magnafloc 1707. Problemet med kommunestyrets støtte er at de støtter utslipp av et kjemikalie som vi kjenner lite av konseskvensene til – vi har for lite kunnskap om hvordan dette kjemikaliet vil komme til å påvirke livet i Bøkfjorden.

Vi vet også at kommunestyret er splittet i denne saken, det var faktisk ordførerens dobbelstemme som avgjorde saken. Dette viser helt tydelig at man er delt i Kirkenes, og det er slett ikke alle som ønsker kjemikalier velkommen. Jeg håper Klif tar hensyn til dette når de skal behandle søknaden fra Sydvaranger, og avviser søknaden dems. Vi kan virkelig ikke tillate utslipp av kjemikalier vi ikke kjenner konsekvensene av.

Vi klager inn vedtak

For ikke lenge siden kom nyheten om at Klima- og forurensingsdirektoratet gir Sydvaranger Gruve en midlertidig tillatelse til å slippe ut Magnafloc 1707 i Bøkfjorden. Denne saken er en sak vi i Natur og Ungdom har jobbet mye med, og skrevet om flere ganger her på bloggen, blant annet skrev vi tidligere i år at vi hadde anmeldt Sydvaranger for brudd på utslippstillatelsen de hadde. Den gang hadde det blitt avdekket at selskapet blant annet slapp ut Magnafloc 1707 ulovlig.

Nå har de altså fått tillatelse til å slippe ut dette stoffet – et stoff vi ikke vet nok om i dag til å si at det ikke er miljøskadelig. Og jeg må si at jeg synes det er meget spesielt å gi Sydvaranger tillatelse til dette når selskapet samtidig er under politietterforskning for nettopp å slippe ut dette stoffet. Nå har vi i Natur og Ungdom klaget inn vedtaket, og krever at den midlertidige utslippstillatelsen trekkes tilbake.

Klima- og forurensingsdirektoratet og Sydvaranger Gruve begrunner behovet for denne utslippstillatelsen med at tungtveiende samfunnsinteresser tilsier at det haster med en midlertidig utslippstillatelse. Dersom det er såkalte tungtveiende samfunnsinteresser som er avgjørende i slike saker, og miljø ikke er en del av dette, så ser det mørkt ut for framtiden. Vi kan ikke fortsette på denne måten.

Norsk natur er fortsatt truet av menneskelige inngrep og utslipp. I tillegg må vi ha i bakhodet det målet som ble satt i Nagpya tidligere i høst: at vi skal stoppe tapet av naturmangfold innen 2020. Da kan vi ikke ha selskaper som Sydvaranger som ikke bryr seg nok om miljø, og heller ikke forurensingsmyndigheter som gir tillatelser som kan gå på bekostning av naturen.

Nå håper vi på medhold i vår klage til Miljøverndepartementet, slik at politiet kan etterforske saken ferdig, og ikke minst slik at vi sørger for å ta vare på naturen vår.

Kortsiktighetens Tyrrani

Det er litt uvirkelig å tenke på den samfunnsøkonomiske verdien av bevart natur. Man er jo enig i at den har en verdi, som et vakkert sted for turgåing. Utover det derimot, er den bevarte naturs verdi mindre åpenbar. Derfor blir det lett å si at naturen må vike for midlertidige arbeidsplasser, eller kortsiktig økonomisk vinning. For lett. Det mangler en forsåelse av hvor stor verdi en ivaretatt natur faktisk representerer, rent samfunnsøkonomisk.

Vi er avhengige av naturen rundt oss. Bynære naturområder, som Nordmarka utenfor Oslo, sikrer rent drikkevann. Torskebestandene forsyner flerfoldige millioner munner med mat. Norsk natur tiltrekker seg enorme mengder turister. Planter og skog suger til seg CO2. Biomangfoldet rundt oss er stedet hvor uoppdagete medisiner er å finne. Naturen rundt oss er enkelt og greit vårt livsgrunnlag. Hvorfor er det da så lett for enkelte å ikke annerkjenne naturen i seg selv som ressurs?

Vi ser det i Kirkenes, hvor Sydvaranger gruve får lov til å forgifte bøkfjorden av Klima- og forurensingsdirektoratet. Det er tydelig i Naustdal, Sogn og Fjordane, hvor Nordic Mining ønsker å rasere Førdefjorden. Vi ser det utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, hvor Oljeindustrien sikler etter å bygge ned de sårbare havområdene der er å finne. Den samme uvilkårligheten kommer frem utallige andre steder, hvor det tilstedeværende naturmangfoldet kommer i andre rekke, bak kortsiktige prosjekt.

Virker det så lett å ødelegge for noen arter her og der fordi er snakk om små områder av gangen? Hva gjør det vel om vi utdrydder denne lille arten? Eller denne? Eller disse? Kanskje hadde det vært mulig for oss å ødelegge naturen rundt oss så fort som vi gjør, hadde ikke naturen vært naturen. Naturen er økosystemer.

Økosystemer er intrikate greier. De omfatter nett av arter og deres samhandling. Ett nett av arter hvor alt henger sammen. Det skumle er at man ikke trenger å fjerne alle artene for at hele økosystemet kollapser. Man trenger bare fjerne noen. Derfor kan man ikke fortsette med dagens mentalitet, som tillater skadelig giftutslipp her, habitatsødeleggelse der. Det blir litt som å fjerne noen tilfeldige deler av et fly, sende det i lufta og satse på at det går bra. Plutselig fjerner vi en art for mye, økosystemet kollapser og da taper vi mye større verdier enn de vi tjente på raseringen. Plutselig styrter flyet. Plutselig har vi fjernet livsgrunnlaget vårt.

Rettelse forrige innlegg

Det forekom en feil i det forrige innlegget Hvordan skal det gå med naturen vår?. I innlegget stod det at Sydvaranger Gruve AS slipper ut store mengder lilaflot D817 i Bøkfjorden, hvilket er feil. Sydvaranger Gruve har søkt Klima- og forurensingsdirektoratet om å få slippe ut stoffet, men søknaden er ikke behandlet ennå. Sydvaranger slapp imidlertid ut stoffet magnafloc tidligere i år, hvilket førte til at Natur og Ungdom sammen med Norges Naturvernforbund anmeldte Sydvaranger Gruve. Det var dette stoffet vi siktet til, men det gikk litt fort i svingene.

Vi beklager på det sterkeste at vi har kommet med feil opplysninger i siste innlegg. Vi har rettet opp i feilen, og lover at det ikke skal skje igjen.

Ingen grunn til å feire!

Tidligere denne uka åpnet Sydvaranger Gruve AS offisielt driften, mens selskapet fortsatt bryter utslippstillatelsen. Tidligere i år anmeldte Natur og Ungdom selskapet for brudd på forurensingsloven, og nå er det på tide å innse at nok er nok – dette kan ikke fortsette!

Sydvaranger Gruve har allerede fått tillatelse fra Klima- og forurensingsdirektoratet til å gjenåpne gruvedriften og slippe ut fire millioner tonn steinslam og 35 tonn av miljøgiften Magnafloc i den nasjonale laksefjorden Bøkfjorden. I tillegg har de inne en søknad til Klima- og forurensingsdirektoratet om tillatelse til å slippe ut dobbelt så mye steinslam og i tillegg 250-500 tonn av giftstoffet Lilaflot D817 årlig i fjorden. Gjenåpningen av gruva får oss i Natur og Ungdom til å se rødt.

Det er absolutt ingen grunn til å feire gjenåpningen. Sydvaranger Gruve har gjentatte ganger vist at de driter i miljøet. Det må bety at forurensingsmyndighetene setter ned foten når den nye utslippsøknaden skal behandles.

Tidligere i sommer ble det klart at Sydvaranger Gruve har brutt utslippstillatelsen de allerede har, ved å teste og slippe ut flere nye kjemikalier som ikke er godkjente, blant annet Magnafloc og Drimax. Denne hendelsen førte til at Natur og Ungdom sammen med Norges Naturvernforbund anmeldte selskapet for brudd på forurensingsloven.

Selskaper som dette er livsfarlig for miljøet. For livet og verdiene i Bøkfjorden er det helt avgjørende at Sydvaranger skjerper seg, og slutter å bryte loven. Nok er nok!

Ane Marte Rognskog
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Sydvaranger Gruve, nå er det nok!

Flere ganger tidligere har jeg blogget om Bøkfjorden i Finnmark, en nasjonal laksefjord som trues av firmaet Sydvaranger Gruves uaktsomhet og fremtidsplaner. Sist gang jeg blogga om dette, så var det fordi vi i Natur og Ungdom anmeldte firmaet på grunn av at de hadde brutt utslippstillatelsen. Og nå skjer det ting igjen.

For kort tid siden var Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) på kontroll hos Sydvaranger Gruve, og der ble det nok en gang avdekket at dette er et firma uten kunnskap om og respekt for miljø. Under Klifs kontroll, ble det avdekket at firmaet ikke overholder utslippskravene, og dermed bryter utslippstillatelsen sin.

Sydvaranger Gruve startet i fjor opp igjen virksomheten med gruvedrift for å utvinne jernmalmforekomstene i Bjørnevatn med foredling til jernmalmkonsentrat i prosessanleggene i Kirkenes. I dag har de tillatelse til å deponere inntil 4 millioner tonn avgangsmasse og inntil 35 tonn flokkuleringsmiddel i Bøkfjorden. I tillegg har de en søknad som ligger inne til behandling hos Klif der de søker om å få slippe ut 250 tonn av det svært giftige stoffet lilaflot, og mulig søker de om å slippe ut det dobbelte.

På grunn av de opplysningene som kom fram i kontrollen, vil Klif avvente avgjørelsen på den nye utslippssøknaden til Sydvaranger Gruve kan dokumentere at de har rettet opp avvikene fra den gjeldende utslippstillatelsen. Etter min mening burde ikke Klif bare utsatt behandlingen, men stoppet behandlingen og konkludert med at Sydvaranger er et selskap som ikke er til å stole på. Derfor burde de ikke få tillatelse til noe som helst som kan være miljøskadelig.

Vi har heller ikke fått noen tilbakemeldinger fra politiet angående anmeldelsen vår enda. I påvente av det håper jeg disse sakene får politiske konsekvenser for utslippssøknaden – vi må si nei til giftutslipp i Bøkfjorden!

Ane Marte Rognskog, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Anmelder Sydvaranger Gruve AS

Gruvedrift

For kort tid siden ble det gjennom undersøkende journalistikk klart at Sydvaranger Gruve AS hadde brutt utslippstillatelsen de hadde fått hos Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF), og sluppet ut kjemikalier i Bøkfjorden som ikke er testet for giftighet og nedbrytbarhet.

Da tenkte vi i Natur og Ungdom: dette kan ikke stemme. Samtidig vet vi at dette selskapet nå har inne en ny utslippssøknad til KLIF hvor de søker om å slippe ut flerfoldige tonn av det giftige stoffet magnafloc. Har de virkelig gjort dette? Jada, Sydvaranger Gruve er tydeligvis et selskap uten noen form for respekt for miljøet og naturmangfoldet i Bøkfjorden.

Dette måtte vi helt klart gjøre noe med. Derfor slo vi oss sammen med Norges Naturvernforbund, og gikk til politimesteren i Øst-Finnmark politidistrikt, og anmeldte Sydvaranger Gruve rett som det var. Dette er grov miljøkriminalitet!

Nå håper jeg virkelig dette fører til at selskapet blir dømt og straffet av Økokrim, og ikke minst: det må få politiske konsekvenser for behandlingen av utslippssøknaden som det er ventet at KLIF skal avgjøre i løpet av året!

La fjorden leve!

Gruvedrift

Tidligere har jeg blogget om Førdefjorden, en fjord som trues av gruvedrift og fjorddeponi. Dessverre er ikke Førdefjorden den eneste. Også Bøkfjorden i Finnmark er truet av gruvedrift og utslipp i fjorden.

For kort tid siden kom det fram at Sydvaranger Gruve AS siden februar i år har sluppet ut kjemikalier ulovlig i den nasjonale laksefjorden. Kjemikaliene som er brukt og som er i strid med utslippstillatelsen er Drimax 1235 (ikke testet for giftighet og nedbrytbarhet) og Magnafloc LT37 (ikke testet for nedbrytbarhet). Natur og Ungdom vurderer å anmelde bedriften for grov miljøkriminalitet.

Men ikke nok med det. Det er ikke kun disse kjemikaliene som er sluppet ut ulovlig som er en trussen for livet i fjorden. Den gjenåpnede gruva i Sør-Varanger venter nå på at Klima- og forurensingsdirektoratet skal behandle en omstridt søknad om å slippe ut det giftige kjemikaliet Lilaflot i den samme nasjonale laksefjorden, og dette venter man at Klima- og forurensingsdirektoratet skal ta stilling til i løpet av dette året. Jeg håper for all del at forurensningsmyndighetene i dette landet har vett nok til å avslå søknaden.

Naturen vår er verdifull og uerstattelig, og det er ikke greit å holde på på denne måten og gamble med naturverdiene våre. Det synes tydeligvis adm.dir. i Sydvaranger Gruve AS, John Sanderson, som tidligere i år uttalte “Å forurense miljøet er dessverre en del av den industrien vi er i.”.

Ta vare på naturen vår, og si nei til giftutslipp i den nasjonale laksefjorden!