Viser arkivet for stikkord vann

Kortsiktighetens Tyrrani

Det er litt uvirkelig å tenke på den samfunnsøkonomiske verdien av bevart natur. Man er jo enig i at den har en verdi, som et vakkert sted for turgåing. Utover det derimot, er den bevarte naturs verdi mindre åpenbar. Derfor blir det lett å si at naturen må vike for midlertidige arbeidsplasser, eller kortsiktig økonomisk vinning. For lett. Det mangler en forsåelse av hvor stor verdi en ivaretatt natur faktisk representerer, rent samfunnsøkonomisk.

Vi er avhengige av naturen rundt oss. Bynære naturområder, som Nordmarka utenfor Oslo, sikrer rent drikkevann. Torskebestandene forsyner flerfoldige millioner munner med mat. Norsk natur tiltrekker seg enorme mengder turister. Planter og skog suger til seg CO2. Biomangfoldet rundt oss er stedet hvor uoppdagete medisiner er å finne. Naturen rundt oss er enkelt og greit vårt livsgrunnlag. Hvorfor er det da så lett for enkelte å ikke annerkjenne naturen i seg selv som ressurs?

Vi ser det i Kirkenes, hvor Sydvaranger gruve får lov til å forgifte bøkfjorden av Klima- og forurensingsdirektoratet. Det er tydelig i Naustdal, Sogn og Fjordane, hvor Nordic Mining ønsker å rasere Førdefjorden. Vi ser det utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, hvor Oljeindustrien sikler etter å bygge ned de sårbare havområdene der er å finne. Den samme uvilkårligheten kommer frem utallige andre steder, hvor det tilstedeværende naturmangfoldet kommer i andre rekke, bak kortsiktige prosjekt.

Virker det så lett å ødelegge for noen arter her og der fordi er snakk om små områder av gangen? Hva gjør det vel om vi utdrydder denne lille arten? Eller denne? Eller disse? Kanskje hadde det vært mulig for oss å ødelegge naturen rundt oss så fort som vi gjør, hadde ikke naturen vært naturen. Naturen er økosystemer.

Økosystemer er intrikate greier. De omfatter nett av arter og deres samhandling. Ett nett av arter hvor alt henger sammen. Det skumle er at man ikke trenger å fjerne alle artene for at hele økosystemet kollapser. Man trenger bare fjerne noen. Derfor kan man ikke fortsette med dagens mentalitet, som tillater skadelig giftutslipp her, habitatsødeleggelse der. Det blir litt som å fjerne noen tilfeldige deler av et fly, sende det i lufta og satse på at det går bra. Plutselig fjerner vi en art for mye, økosystemet kollapser og da taper vi mye større verdier enn de vi tjente på raseringen. Plutselig styrter flyet. Plutselig har vi fjernet livsgrunnlaget vårt.

Jorden forfaller i høyt tempo

Bilde 14

Denne overskriften prydet Aftenpostens forside fredag forrige uke. Saken gjelder en rapport fra FNs miljøprogram som ble lagt fram i anledning verdens miljødag 5.juni. Rapporten er på ingen måte hyggelig lesning – den konkluderer med at hele 60% av verdens økosystemer enten er redusert eller nesten ødelagt. Det er disse økosystemene som gir oss tilgang til rent vann og trygg mat. Det er plantene, biene og jorda i disse økosystemene som gir oss de medisinene og de opplevelsene vi trenger for å overleve. Noen vil si at verdien av rent vann og trygg mat ikke kan måles i penger, men hvis vi likevel skal regne ut hva naturen gir oss i form av kroner og øre er det enorme summer.

Ifølge FNs miljøprogram gir verdens natur oss verdier på opp til 72 trillioner dollar hvert år – det tilsvarer nesten 468 trillioner norske kroner (!). Sammenligner du hva naturen gir oss med hvor mye penger vi bruker på å ta vare på den, taper vi verdier i stor skala. Regjeringens «miljøbudsjett» på litt over 4 milliarder blekner lett i forhold og du trenger ikke være utdannet samfunnsøkonom for å se at dette naturregnskapet går i massivt underskudd. For det koster penger å ta vare på naturen! Det nytter ikke å endeløst bruke av naturen hvis du ikke spytter inn penger til vedlikehold – da ender du opp med å måtte rive hele skogen. Og det er nettopp det vi gjør, i et rasende tempo. Det er derfor Natur og Ungdom vil verne skogen. Det er derfor Natur og Ungdom rocker mot gruvedrift. Det er derfor vi vil sette en grense for norsk oljeindustri. Fordi naturen er verdifull og uerstattelig.

Hav er også natur!

*Har du tenkt på hvor mye natur som finnes under vann? Hvor uendelig mange arter som ligger under vannoverflaten? Hvilke viktige men sårbare økosystemer som finnes i havet? Det er et mangfold uten like! Og det må vi ta vare på. *

Men livet i havet er desverre også truet. Arter folk har hørt om, og arter som ikke er like kjent, står på rødlista, og menneskelig aktivitet har fått dem dit. Overfiske, fangstredskaper som tråling, utslipp av kjemikalier, dumping av avfall, for ikke å snakke om klimaendringer, truer en stor del av matforsyningen vår.

Norge har vært en fiskerinasjon i årevis, mye lenger enn vi har vært en oljenasjon. Det må vi fortsette å være! Men for at vi skal forbli en fiskerinasjon må vi bruke ressursene på en bærekraftig måte. Vi må drive med bærekraftig og miljøvennlig fiske, vi kan ikke dumpe steinslam i rene fjorder, vi kan ikke sette i gang oljevirksomhet rett ved siden av sårbare korallrev.

Da naturmangfoldloven kom i fjor var regjeringa både fornøyd og stolt. Et omfattende lovverk som skal brukes til å ta vare på naturen vår. Og naturmangfoldloven er bra, men den gjelder ikke i havet. Lovens virkeområde, som det heter på fint, gjelder kun ut til 12 nautiske mil. Det er ikke så langt. Det er i alle fall ikke langt nok. Er ikke hav og livet i havet natur? Jo! Vi trenger de lovene som som skal sikre at artene på land får leve i havet også.

Fokus på å ta vare på livet i havet er for lavt. Det er alt for lett å ødelegge den delen av livsgrunnlaget vårt som ligger under vann. Ved blant annet å utvide naturmangfoldloven til å gjelde i havet, ved å legge til rette for det miljøvennlige fisket, ved å slutte å dumpe avfall i sårbare fjorder, ved å opprette petroleumsfrie områder og ved å kutte klimagassutslipp kan vi klare å redde det som ikke er ødelagt. Vi har ikke noe valg. Naturen er livsgrunnlaget vårt, og havet er en del av det.