Viser arkivet for stikkord vindmøller

Landskapsvern I Norge (LANO)

LANO består av mange organisasjoner og grupper. Felles for oss alle er at vi kjemper en ulike kamp mot sterke krefter for å bevare naturlandskap og kulturlandskap som betyr mye for oss og som vi ønsker å redde for kommende generasjoner. Gruppene representerer flere tusen mennesker!

Gjennom våre kamper lokalt, har vi opplevd hvor lite vern landskapet har.

- miljøvernorganisasjoner har stort sett interessert seg for landskap ut fra faktorer som kjemisk forsøpling, lagring av avfall, eller ut fra hensyn til sårbare arter m.v.

- også det statlige lovverket og miljøvernet følger stort sett dette, dersom det da ikke kan anvendes lover knyttet til fornminner osv.

- Rett nok har vi organisasjoner som Norsk turistforening som har en interesse knyttet til landskapet ut fra ”fjellfolks” turmålinteresser.

Likevel ser vi at verken myndigheter eller organisasjoner viser en avgjørende interesse for landskapet som bygdefolkets leveområde og orienteringsramme.

Folk fødes og lever i et landskap, blir preget av det og forvalter det. Dette landskapet er en arv som har en egenverdi, og som noe en gjerne vil gi videre.

Slike landskap trues nå av en aggressiv vindkraftindustri, en industri som segler under ”grønt” flagg, og som sentrale politikere, fra venstre til høyre, har gitt merkelappen politisk korrekt.

Både folk som bor fast i de berørte områdene, folk med hytter og fritidshus, unge og gamle vil med dette appellere til politikerne: Stopp raseringa av landet!

- Vi har en kystlinje som ikke noe land kan fremvise maken til, men må snu å vende på et mangelfullt lovverk for å hindre at kyststrekninga blir en sammenhengende nålepute!

- Estetiske hensyn er ikke gangbart argument, noe også OED-ministeren har sagt i klartekst. Dette er ikke godt nok! Folk står opp for dette, men opplever å kjempe mot sine egne.

- Langs kysten segler havørna som en god påminnelse om at vern nytter, men den samme staten som berget ørnebestanden vil nå gjøre ørnas luftveier til livsfarlige trafikkfeller.

- Vi har fjellområder, skogområder og daler som er mer uberørte enn i noe land i Europa. I disse områdene streifer alt fra villrein og fjellrev til ulv og bjørn, og man har et lovverk som beskytter disse dyrene, men glemmer landskapet. Ikke noe landskap er godt nok ”i seg selv” for dette lovverket, og menneskets forhold til sitt landskap blir lite berørt. Det føles som det ligger en urban tenkning bak.

Mot det angrepet som nå skjer, føler folk seg ganske maktesløse. Ja, de føler seg tråkka på! Og mange har kjempa lenge!

I dette ligger det mange forhold.

- Grunneiere blir gitt kompensasjon for å frigi store områder.

- Kommuner får erstatningsbeløp, penger som ofte blir tunga på vektskåla om frislepp skal gis.

- Utbygningsselskapene ser utsikter til å håve inn penger pga statlige subsidier i form av ”grønne sertifikater, og presset mot folks motvilje blir sterkt, og rått!

- Folkeavstemninger blir avvist fordi ordførere har inngått ”gode” avtaler med kraftselskapene.

Dette utbyggingsmaskineriet oppleves som en annen dimensjon enn det man gjerne vil forbinde med demokratiske prosesser, og vi er sjokkerte over at sentrale politikere ikke ser det.

Vi mener av vindkrafthysteriet er en gedigen blindvei i miljøpolitikken, og dette kan bli et mareritt langt inn i framtida, dersom man ikke stopper nå!

Ingen i dette landet er overbevist om at vi trenger mer kraft, og dersom våre myndigheter har inngått avtaler med et internasjonalt marked som forutsetter at norsk natur skal ødelegges, burde det vel i det minste være et politisk tema på Stortinget? Skal norsk natur ofres for å forsyne et europeisk marked med kraft, og skal dette gjøres uten at de som lever i den berørte naturen skal bli hørt.

Både i våre naboland Sverige og Danmark, i land på kontinentet, England og i USA går folk sammen i et høyt og klart NEI!

Vi har aldri tidligere følt oss så sveket av egne politikere som i denne saken! Derfor går vi sammen nå, og vi vil gjerne ha store organisasjoner med oss i et felles krav overfor våre myndigheter:

Dette må stoppe!

For Landskapsvern i Norge (LANO)
www.landskapsvern.com

Hans Anton Grønskag
Storheia
7260 Sistranda
hangroen@online.no

Foto: Magnar Lien

Hjelp politikerne med å stoppe galskapen!

Foto: Smøla, Bjørn Sigurdsøn/Scanpix

De aller fleste land i verden trenger å bygge ut betydelig fornybar energi, i Norge er vi så heldige at vi har den allerede! *Når den tid evt. kommer, at vi vil få behov for mer ren energi, bør ikke løsningen være å pepre kysten med vindindustri og legge de siste frie elver og bekker i rør, dette er etter min mening *kriminelt og ivaretar ikke hensynet hverken til vår naturarv, den levende kystkulturen, biologisk mangfold, eller våre etterkommere. Vi har både mulighet og plikt til å gi våre barnebarn en natur i mest mulig balanse uten å føle at de bor i et sammenhengende industriområde. Vår natur har større verdi, særlig i verdensperspektiv, enn den stakkarslige mengden strøm som produseres av vindindustrien. *Kraftbransjen er også de som reduserer INON-områder mest.
*
Argumentet om å bidra globalt til ren fornybar energi er i beste fall en misforståelse; selv all Norges rene kraftproduksjon utgjør kun ca. 3‰ av behovet på kontinentet. Samfunnsøkonomien i vindindustrien er som kjent også svært negativ, selv uten at tap knyttet til selve naturinngrepet (turisme, biomangfold, helse, bolyst osv) inkluderes. Utbygging av bekker, som før ikke lønte seg, blir nå “lønnsomme” pga tilskuddet på 25 øre som “grønne” sertifikater gir. Og alt dette faenskapet skal betales av deg og meg; vi betaler for å få ødelagt vår natur, som markedsføres over hele verden som ren og urørt. Det “positive” er at noen grunneiere, konsulenter, og kommunepolitikere fristes til å tjene seg noen kroner, og staten får pyntet litt på oljeimaget sitt.

Når vi så trenger strøm til trailerne, fergene, godsbåtene, fiskeflåten og kraftkrevende industri så har vi både kompetanse og økonomi til å løse dette. Framtidens ekstra energi bør for Norges del være enøk, solvarme, solpaneler, varmepumper, jordvarme, dyp geotermisk varme, bølge-/strømkraft, og noe økt vanntilsig (~15% i 2050). I tillegg kommer stadig teknologiske forbedringer og smarte energisparetiltak. Kan heller ikke se at vi kan la være å få jernbane også i nord, i tillegg til at mye mer gods må på båt.

Energisparepotensialet i industrien og offentlig infrastruktur er beregnet av flere til å være over 30%. Mekanisme for å regulere kraftpris som initierer til sparing kan f.eks være en to-prisordning, men da må vi ut av EØS (noe vi bør uansett), og støtte til omlegging. At Enova kaster penger etter kraftspekulantene synes jeg er et uakseptabelt misbruk av felles midler, Tromskraft fikk f.eks 370 millioner for å ødelegge Fakken på Vannøya, og nå planlegger de utvidelser mellom holmer og skjær, det er hjerteskjærende misbruk. I tillegg, når denne galskapen får lov å utfolde seg, finnes ikke en helhetlig plan for utbygginger, anarkiet råder.

Av alle land i verden er vel Norge i best posisjon til å la være å ødelegge mer natur, vi burde også ha en konkret plan for nedtrapping av olje og gassutvinningen.

Du kan gjøre en forskjell; gjør det!