Landskapsvern I Norge (LANO)

LANO består av mange organisasjoner og grupper. Felles for oss alle er at vi kjemper en ulike kamp mot sterke krefter for å bevare naturlandskap og kulturlandskap som betyr mye for oss og som vi ønsker å redde for kommende generasjoner. Gruppene representerer flere tusen mennesker!

Gjennom våre kamper lokalt, har vi opplevd hvor lite vern landskapet har.

- miljøvernorganisasjoner har stort sett interessert seg for landskap ut fra faktorer som kjemisk forsøpling, lagring av avfall, eller ut fra hensyn til sårbare arter m.v.

- også det statlige lovverket og miljøvernet følger stort sett dette, dersom det da ikke kan anvendes lover knyttet til fornminner osv.

- Rett nok har vi organisasjoner som Norsk turistforening som har en interesse knyttet til landskapet ut fra ”fjellfolks” turmålinteresser.

Likevel ser vi at verken myndigheter eller organisasjoner viser en avgjørende interesse for landskapet som bygdefolkets leveområde og orienteringsramme.

Folk fødes og lever i et landskap, blir preget av det og forvalter det. Dette landskapet er en arv som har en egenverdi, og som noe en gjerne vil gi videre.

Slike landskap trues nå av en aggressiv vindkraftindustri, en industri som segler under ”grønt” flagg, og som sentrale politikere, fra venstre til høyre, har gitt merkelappen politisk korrekt.

Både folk som bor fast i de berørte områdene, folk med hytter og fritidshus, unge og gamle vil med dette appellere til politikerne: Stopp raseringa av landet!

- Vi har en kystlinje som ikke noe land kan fremvise maken til, men må snu å vende på et mangelfullt lovverk for å hindre at kyststrekninga blir en sammenhengende nålepute!

- Estetiske hensyn er ikke gangbart argument, noe også OED-ministeren har sagt i klartekst. Dette er ikke godt nok! Folk står opp for dette, men opplever å kjempe mot sine egne.

- Langs kysten segler havørna som en god påminnelse om at vern nytter, men den samme staten som berget ørnebestanden vil nå gjøre ørnas luftveier til livsfarlige trafikkfeller.

- Vi har fjellområder, skogområder og daler som er mer uberørte enn i noe land i Europa. I disse områdene streifer alt fra villrein og fjellrev til ulv og bjørn, og man har et lovverk som beskytter disse dyrene, men glemmer landskapet. Ikke noe landskap er godt nok ”i seg selv” for dette lovverket, og menneskets forhold til sitt landskap blir lite berørt. Det føles som det ligger en urban tenkning bak.

Mot det angrepet som nå skjer, føler folk seg ganske maktesløse. Ja, de føler seg tråkka på! Og mange har kjempa lenge!

I dette ligger det mange forhold.

- Grunneiere blir gitt kompensasjon for å frigi store områder.

- Kommuner får erstatningsbeløp, penger som ofte blir tunga på vektskåla om frislepp skal gis.

- Utbygningsselskapene ser utsikter til å håve inn penger pga statlige subsidier i form av ”grønne sertifikater, og presset mot folks motvilje blir sterkt, og rått!

- Folkeavstemninger blir avvist fordi ordførere har inngått ”gode” avtaler med kraftselskapene.

Dette utbyggingsmaskineriet oppleves som en annen dimensjon enn det man gjerne vil forbinde med demokratiske prosesser, og vi er sjokkerte over at sentrale politikere ikke ser det.

Vi mener av vindkrafthysteriet er en gedigen blindvei i miljøpolitikken, og dette kan bli et mareritt langt inn i framtida, dersom man ikke stopper nå!

Ingen i dette landet er overbevist om at vi trenger mer kraft, og dersom våre myndigheter har inngått avtaler med et internasjonalt marked som forutsetter at norsk natur skal ødelegges, burde det vel i det minste være et politisk tema på Stortinget? Skal norsk natur ofres for å forsyne et europeisk marked med kraft, og skal dette gjøres uten at de som lever i den berørte naturen skal bli hørt.

Både i våre naboland Sverige og Danmark, i land på kontinentet, England og i USA går folk sammen i et høyt og klart NEI!

Vi har aldri tidligere følt oss så sveket av egne politikere som i denne saken! Derfor går vi sammen nå, og vi vil gjerne ha store organisasjoner med oss i et felles krav overfor våre myndigheter:

Dette må stoppe!

For Landskapsvern i Norge (LANO)
www.landskapsvern.com

Hans Anton Grønskag
Storheia
7260 Sistranda
hangroen@online.no

Foto: Magnar Lien

SMÅKRAFT, NYTT MILJØSKADELIG SUBSIDIESLUK ?

Å leggje elvar og bekkar i røyr har ikkje større samfunnsperspektiv i Senterpartiet enn å vere ei attåtnæring for bøndene. For dei er straum produkt frå garden som mjølk og tomter. Då er vekst og forbruk berre bra, som ei kvar anna vare frå eigedomen det er marknad for. Eller vert laga ein marknad for. Slik vert det betre med auka straumforbruk i staden for ENØK. Sløsing betre enn sparing. Naturrasering betre enn teknologi.

Innlegget under ble publisert i Hordaland Folkeblad 1. november

E g har teke vare på vallovnadene til Senterpartiet i Jondal. Dei vil ”nytta natur-ressursane gjennom til dømes turisme/reiseliv, hyttebyggjing og småkraftutbyggjing for å sikra framtidig næringsgrunnlag på gardsbruka.” Programmet er sikkert representativt for Senterpartiet heilt opp til Olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Å leggje elvar og bekkar i røyr har ikkje større samfunnsperspektiv i partiet enn å vere ei attåtnæring for bøndene. For dei er straum produkt frå garden som mjølk og tomter. Då er vekst og forbruk berre bra, som ei kvar anna vare frå eigedomen det er marknad for. Eller vert laga ein marknad for. Slik vert det betre med auka straumforbruk i staden for ENØK. Sløsing betre enn sparing. Naturrasering betre enn teknologi.

Senterpartipolitikk er lønsam (på kort sikt) for grunneigarane, kommunane som tek inn skatt og aksjeutbyte og verksemdene som syter for utbyggingane. For alle oss andre er det tap, både økonomisk og økologisk.

I staden for å sjå på straum som mjølk og tomter, er det meir samfunnsnyttig å sjå energi som ein innsatsfaktor i økonomien. Viss meir straum er naudsynt for sunn økonomisk endring, er det eit gode som vil gje inntekt og velferd. Viss meir straum gjev det økonomar kallar uøkonomisk vekst, er det eit vonde som gjev tap på alle vis.

Ein økonomi (familie, verksemd, land, region, verda) er summen av faktorane natur, energi, kapital, teknologi og arbeidskraft (Sjølv om energi er omdanna natur, vel eg her å gjere det til ein eigen kategori då energibruk har innverknad på natur i form at klimaendring og tap av artsmangfald og matjord som dei viktigaste faktorane). For at ein økonomi skal eksistere over tid må han vere økologisk berekraftig; ikkje øydeleggje seg sjølv ved å øydeleggje innsatsfaktoren natur. Dette er faktoren som vantar i standard økonomisk og politisk tenking. Og som gjer at samfunnet no opplever stagnasjon og destruksjon fordi natur blir belasta meir en det som er økologisk berekraftig; innsatsfaktoren natur minkar.

Politisk arbeide for sunn økonomisk endring er då å tilpassa økonomien til dei økologiske rammevilkåra for å oppretthalda mest mogeleg velferd, ikkje forelda ”vekst” for å auke pengemengda til meir materielt forbruk, men som vil ende opp med det motsette.

I det perspektivet må me ta inn globale tilhøve; mange må auke sitt forbruk for å leve verdige liv. Det tyder at me i vår region som bruker mange gonger det jorda som økologisk system kan levere, må redusere forbruk slik at me møter dei fattige ein stad i nærleiken av felles akseptabel materielt forbruk. Alternativet er mykje verre; uår, migrasjon, konflikt og i verste fall krig.

Slik framtida ser ut, er det sannsynleg at trongen for straum i det potensielle forsyningsområdet til Noreg vil minke i staden for auke. Kor smarte me er som samfunn vil avgjere kor mykje velferd me vil oppretthalda med mindre innsatsfaktorar. Og då er me attende i Jondal.

Senterpartiet føreset at etterspurnaden av straum vil auke. For å skape etterspurnad har Noreg og Sverige innført dei sokalla Grøne sertifikata. Men ”Grøne sertifikat” er ikkje grønare enn grønfargen på Senterpartiet. Med andre ord ein illusjon. Det er sertifikat på at energiverka har kjøpt straumen frå grunneigarane til overpris, garantert 15 øre kilowatt/time, som i realiteten er ei subsidiering av grunneigarane ettersom dei ikkje kan byggje ut lønsamt basert på marknadspris. Subsidieringa vert til slutt betalt av forbrukarane. I tillegg kjem auka nettleige sidan leidningsnettet må byggjast ut for å frakta straumen frå alle småkraftverka.

Alternativet er ENØK. Grovt rekna (BKK) får forbrukarane tre gonger så mykje straum for same pris som for den nye straumen frå Jondal. Sagt med andre ord; hadde staten subsidiert teknologi like mykje som grunneigarane, hadde energiutbytet tredobla seg utan å øydelegge meir natur. Og straumrekninga di tilsvarande mindre. Ei LED-spotlyspære bruker 5% av straumen samanlikna med den gamle glødepæra som EU har forbode. Ein kvar butikk er eit lyshav. Ei nyleg undersøking konkluderte med at Bergen kan spare 29% av straumforbruket til faste installasjonar! Og slik er det i heile det akterutsegla Noreg. Me likar å tru at fornufta rår i politikken. Men i energisektoren er det makta som rår; alliansen av alle dei som har kortsiktig eigennytte av nye kraftverk og sløsing.

All ny straum frigjort i Noreg same om det er frå nye kraftverk eller ENØK vil bli eksportert. Regjeringa spekulerer vilt i at resten av nord-Europa (mogelege kjøparar av norsk straum) skal halda fram med å ikkje vere økologisk berekraftig. Mykje talar for at det er ein feilvurdering. EU har dei seinare åra vore mykje meir miljø-progressiv enn dei raud-grøne sinkane, og grøne parti står mykje sterkare i EU-landa og driv prosessane i rett lei. EU har stor trong for å byte ut atomkraft og fossilkraft med fornybarstraum. Det er ein dugnad det er rett å vere med på. Gjeve at forbruket er tilpassa eit fornuftig økologisk nivå. Men mellom anna i Teknisk Ukeblad vart det vist til at det teknologiske straumsparingspotensialet i EU er so stort at Noreg kjem til å brenne inne med straumen sin. Innafor rammevilkåra politikarane set, vil marknaden alltid fyrst velje det billegaste. Det er ENØK. Og straumen frå småelver, bekkar og vindmøller er den dyraste. Konklusjonen i TU var at subsidieringa av dei grøne sertifikata må mangedopplast om ikkje grunneigarane skal tapa pengar på småkraftverka. Det er ein dyr pris å betale for ei vare som unyttes vert påtvinga oss. Naturen, den verkelege kapitalen til Hardanger, byrjar bli so forringa av politikken som vert driven fram av dei kortsiktige eigeninteressene at grunneigarane kan bli ganske åleine her inne med tid og stunder. Om dei ikkje har flytta allereie.

Frode Strønen Miljøpartiet Dei Grøne

Hjelp politikerne med å stoppe galskapen!

Foto: Smøla, Bjørn Sigurdsøn/Scanpix

De aller fleste land i verden trenger å bygge ut betydelig fornybar energi, i Norge er vi så heldige at vi har den allerede! *Når den tid evt. kommer, at vi vil få behov for mer ren energi, bør ikke løsningen være å pepre kysten med vindindustri og legge de siste frie elver og bekker i rør, dette er etter min mening *kriminelt og ivaretar ikke hensynet hverken til vår naturarv, den levende kystkulturen, biologisk mangfold, eller våre etterkommere. Vi har både mulighet og plikt til å gi våre barnebarn en natur i mest mulig balanse uten å føle at de bor i et sammenhengende industriområde. Vår natur har større verdi, særlig i verdensperspektiv, enn den stakkarslige mengden strøm som produseres av vindindustrien. *Kraftbransjen er også de som reduserer INON-områder mest.
*
Argumentet om å bidra globalt til ren fornybar energi er i beste fall en misforståelse; selv all Norges rene kraftproduksjon utgjør kun ca. 3‰ av behovet på kontinentet. Samfunnsøkonomien i vindindustrien er som kjent også svært negativ, selv uten at tap knyttet til selve naturinngrepet (turisme, biomangfold, helse, bolyst osv) inkluderes. Utbygging av bekker, som før ikke lønte seg, blir nå “lønnsomme” pga tilskuddet på 25 øre som “grønne” sertifikater gir. Og alt dette faenskapet skal betales av deg og meg; vi betaler for å få ødelagt vår natur, som markedsføres over hele verden som ren og urørt. Det “positive” er at noen grunneiere, konsulenter, og kommunepolitikere fristes til å tjene seg noen kroner, og staten får pyntet litt på oljeimaget sitt.

Når vi så trenger strøm til trailerne, fergene, godsbåtene, fiskeflåten og kraftkrevende industri så har vi både kompetanse og økonomi til å løse dette. Framtidens ekstra energi bør for Norges del være enøk, solvarme, solpaneler, varmepumper, jordvarme, dyp geotermisk varme, bølge-/strømkraft, og noe økt vanntilsig (~15% i 2050). I tillegg kommer stadig teknologiske forbedringer og smarte energisparetiltak. Kan heller ikke se at vi kan la være å få jernbane også i nord, i tillegg til at mye mer gods må på båt.

Energisparepotensialet i industrien og offentlig infrastruktur er beregnet av flere til å være over 30%. Mekanisme for å regulere kraftpris som initierer til sparing kan f.eks være en to-prisordning, men da må vi ut av EØS (noe vi bør uansett), og støtte til omlegging. At Enova kaster penger etter kraftspekulantene synes jeg er et uakseptabelt misbruk av felles midler, Tromskraft fikk f.eks 370 millioner for å ødelegge Fakken på Vannøya, og nå planlegger de utvidelser mellom holmer og skjær, det er hjerteskjærende misbruk. I tillegg, når denne galskapen får lov å utfolde seg, finnes ikke en helhetlig plan for utbygginger, anarkiet råder.

Av alle land i verden er vel Norge i best posisjon til å la være å ødelegge mer natur, vi burde også ha en konkret plan for nedtrapping av olje og gassutvinningen.

Du kan gjøre en forskjell; gjør det!

En ukjent skatt

Buttsnutefrosk

Vi Nordmenn liker å se på oss selv som friskuser som går ut i naturen og gå i fjell. Har du sett kvikk lunsj reklamen? Den spiller på akkurat disse følelsene vi nordmenn har for vår egen natur. Men hvor mye vet vi om vår egen natur? Leder i Akershus Natur og Ungdom, Andrea Sofie Aasvang blogger om hennes store lidenskap, amfibier.

Les mer…

The circle of life

Naturen er rik, verdifull og uerstatteleg. Den er vakker, den gir oss mogelegheit til å leve på jorda og den er fornybar. På mange måtar.

Men ikkje all natur er fornybar. Gjennom alle dei sjukt mange åra det har vore liv på jorda har artar oppstått og utdødd. Mammuten døydde ut, geirfuglen døydde ut, dinosaurane døydde ut. Katten blei til, apa blei til og menneske blei til. Det er jo ein naturleg syklus, det veit dei fleste. Det er naturleg at artar døyr ut. Men i dag døyr det ut artar mellom 1000 og 10 000 gongar raskare enn kva som er normalt. Kvart 10. minutt døyr det ut ein art frå jorda, og den kjem aldri tilbake.

Det er kritisk for oss menneske, og resten av livet på jorda. Vi treng mangfaldet av artar i naturen, vi treng det for å overleve. Vi må ha reint vatn, rein luft, mat, og gjerne noko til medisinar slik at vi kan bli friske når vi er sjuke, og byggje husa våre av så vi ikkje treng å sove ute i vêr og vind. Vi treng at naturen heng saman, for vi veit ikkje kva som kan vere den avgjerdande arten i eit økosystem eller kva art vi kan bruke til framtidas medisinar.

TV lærar oss ingenting, seier mange. “Ungdommen ser alt for mykje på TV”. Eg ser mykje på TV, og er det ein ting Disney-filmen Løvenes Konge har lært meg, anna enn at ein ikkje skal stole på maktsjuke, onde onklar, så er det at ein må ta vare på naturen. Når dei syng om The Circle of Life, syng dei om naturen som heng saman og som vi må ta vare på. I det tempoet naturen døyr i dag, klarar vi ikkje å ta vare på naturen. Heldigvis veit vi kva som er problemet. Menneske. Vi øydelegg leveområda til artane, hogg ned skogar, sølar gift i rike fjordar og lagar klimaendringar. Når vi veit kvar problemet ligg, kan vi fikse det.

I Noreg må vi slutte å drepe naturen, vi må slutte å hogge ned verdifulle skogar og øydeleggje rike fjordar. Det toler ikkje naturen. Vi må verne skog, nermare bestemt 10% av den produktive skogen i landet. Og vi må ta vare på uerstattelege naturtypar. Det kan vi klare, om politikerane får ut fingeren og hjelp oss med det. Vår oppgåve er å vise det store engasjementet for rein og frisk natur rundt om kring i landet, og pushe politikerane til å gjere dei riktige vala.

Greier vi det går vi i riktig retning. Om du lurar på kva du kan gjere for å hjelpe til, er det eit hett tips å bli med på aksjonsveka til Natur og Ungdom, og vise ditt store engasjement for å ta vare på den rike naturen.

“The Circle of Life”: http://www.youtube.com/watch?v=vX07j9SDFcc

La fjorden leve!

Norsk natur minker. Det blir færre rene norske fjorder. Med det i bakhodet, spør jeg: kan Erik Solheim og Miljøverndepartementet tillate at Førdefjorden blir omgjort til gruveindustriens avfallsplass?

Selvfølgelig kan de ikke det, og derfor kan vi være trygg på at Norge ikke blir en fjord fattigere i fremtiden. Hvis Erik Solheim da ikke ser bort fra naturverdiene i fjorden og bukker under for presset fra gruveindustrien, som i følge Nærings- og handelsminister Trond Giske skal forsyne pensjonsfondet med sort gull etter oljas fall.

Les mer…

Aksjonsveke mot fjorddeponi !

Det nermar seg aksjonsveke. Aksjonsveka mot fjorddeponi, for reine fjordar og verdifull natur. Vi skal vise at ungdom bryr seg om framtida vår, at det er stort engasjement runt å bevare resten av den reine naturen. For la oss vere ærleg; det er ikkje særskilt mykje igjen.

Førdefjorden er ein av dei siste reine fjordane i landet, og Nordic Mining vil gjere den om til ein avfallsplass. Saka ligg no inne for behandling hos Mildjødepartementet og Erik Solheim. Seier miljøvernministeren ja til å dumpe 720 lastebillass med avfall rett i fjorden, kvar dag i 50 år, vil ikkje det berre kunne øydeleggje livet i fjorden. Det gir også signal om at naturen ikkje er noko særskilt, noko som vi ikkje treng å ta vare på.

7. til 13. november skal heile NU-Noreg vise at naturen er noko særskilt, som vi treng å ta vare på. Vi skal setje ned foten, slå ring om, droppe banner for og krevje at Erik Solheim tenkjer på framtida vår, og seier nei til å omgjere Førdefjorden til avfallsplass.

Med kule aksjonar, sta ungdom og kravet om at Førdefjorden haldast rein skal vi vinne. Gjennom bannerdropp, nattaksjonar, gåveaksjonar til politikerar, postkortkampanjen og enorm mediedekning skal vi skape større merksemd rundt natur og vinne Førdefjorden.

Etter aksjonsveka skal vi møte Erik Solheim og overekkje han postkorta, så det er viktig at alle sender inn postkort til Natur og Ungdom Torggata 34, Postboks 4783 Sofienberg, 0506 Oslo.

Naturen trenger folk

Naturen trenger folk. Til tross for at vi har en stygg tendens til å rasere natur, er det gjennom bruk vi skal ta vare på den. Det er ingen gitt konflikt mellom det å bruke naturressurser og verne om naturmangfoldet. Naturen taper bare når bruken ikke er bærekraftig; når vi vil sprenge fjell og fylle igjen fjorder med restene, eller drive rovhogst på gammel, artsrik skog, eller bygge boligfelt på urørt mark. Men så lenge bruken er bærekraftig, vinner naturen.

Arter blir i dag utryddet over en lav sko og vi vet alt for lite om konsekvensene. Naturen er supersammensatt. Artsutryddelsen vi bedriver i dag er en risikosport med uante konsekvenser. Det blir som om man tar ut tilfeldige skruer og deler fra et fly – hvor mye kan man fjerne før flyet styrter? Hvor mange arter tåler vi å miste? 80% av verdens befolkning får sine medisiner fra naturen. Naturen skjuler løsningene på mange av dagens medisinske utfordringer, men sjansen for å finne nye medisiner glipper mellom fingrene våre ettersom art for art går tapt. Og hva er skyld i masseutryddelsen? Summen av alle inngrep som ødelegger habitater og økosystemer. Ett slikt inngrep er når man ikke lenger slipper dyrene på beite. Da gror områder igjen og man mister viktige økosystem.

Uheldigvis er det mange utfordringer som gjør det fristende å ikke sende dyr på beite. Rovdyr på vill vandring, vei- og jernbanetrafikk og tiden det tar å samle inn dyra er blant utfordringene. Heldigvis skjer det ting som kan gjøre det lettere å takle utfordringene. Nofence er en slik utvikling; en teknologi som kombinerer gjerder og gps-teknologi, sånn at man kan flytte på området beitedyra beveger seg i. Da kan man flytte saueflokken bort fra togskinner, omstreifende rovdyr, tilbake til gården. Teknologien er fortsatt under utviklingen, men skaper begeistring langt inn i Landbruks- og matdepartementet. Teknologiutvikling, ass!

Naturen trenger sauer og reinsdyr som beiter, rovdyr som bidrar til sunne økosystem og folk som plukker bær. Det er vårt ansvar å slutte å rasere naturen, samtidig som vi fortsetter vår berekraftige bruk. Vi må komme oss ut på tur for å forstå hvilken flott ressurs ren og bevart natur er. Vi må skape løsninger for de utfordringene som ligger i veien for bærekraftig bruk. Vi må si nei til irreversible inngrep som tar knekken på naturmangfoldet. Vi må ta i bruk naturen og vi må redde den.

Artene flykter!

Verden blir varmere, og vi har forlengst begynt å se de dramatiske konsekvenser av klimaendringene. Blandt annet har arter begynt å flytter seg nordover i et høyt tempo. En ny studie viser at Norge rammes spesielt hardt av utviklingen, og konsekvensene for det norske naturmangfoldet kan være dramatiske.

Les mer…

Naturvern nytter!

Fjellreven, som er et av de mest trua pattedyrene som lever i Norge har nå begynt å etablere seg på nytt i Sør-Norge. Det er født minimum 270 fjellrevvalper på landsbasis i år, og om lag halvparten av valpene er født av fjellrev som er satt ut gjennom Avlsprogrammet for fjellrev.
Les mer…

Redd Resten!

Følges av 46 medlemmer.

Reddresten.no er en blogg om naturen laget av Natur og Ungdom. Hvert 10. minutt forsvinner det en art fra jorda. Tapet av natur er et av de største miljøproblemene verden står ovenfor i dag. Vi i Natur og Ungdom jobber for å stoppe tapet av norsk natur. På denne bloggen kan du lese om trusler mot naturen, hvorfor det er viktig at vi tar vare på naturen og hva som skal til for å stoppe av tapet av natur. Mer om sonen

Origo Redd Resten! er en sone på Origo. Les mer
Annonse